For å gjøre noe med matsvinnet må vi først finne ut hvor skoen trykker. Da kan dette jungeleksperimentet med å veie matsvinnet være et nyttig grep, i kombinasjon med andre matredderaktiviteter på SFO.
Mål
Formålet med å veie matsvinnet er å gjøre det synlig for barn og voksne, samtidig som dere jobber med andre matreddergrep, slik at dere vet at matreddergrepene deres har effekt.
Dere skal altså veie matsvinnet og sette et felles mål om hvor mange kilo dere ønsker å redusere matsvinnet med i løpet av f.eks en måned. Deretter gjør dere andre matreddergrep på SFO og i slutten av perioden vil dere måle på nytt og se effekten av matreddergrepene dere gjør.
Hvorfor måle matsvinnet?
Visste du at vi kaster ⅓ av all maten som blir produsert på verdensbasis? Matsvinn skjer i alle ledd, fra jord til bord. Det vi kaster aller mest av som forbrukere er bakervarer, middagsrester, frukt og grønt og melk. Men mye av denne maten kunne vært spist.
Mange SFO er flinke til å bruke opp restene allerede, men kanskje dere kan involvere barna mer i kampen mot matsvinnet, og engasjere de mer i matreddergrepene dere gjør på SFO?
Det er en håndfast og konkret måte å sjekke om dere er på rett vei med de matreddergrepene dere gjør ellers på SFO. Når man har en “baseline” å måle ut ifra kan man virkelig se om det har skjedd en endring over tid!
Forberedelser
Snakk sammen i personalgruppen først om hvordan dere ønsker å gjennomføre dette eksperimentet. Hvilke nye grep for reduksjon av matsvinn skal dere måle effekten av, gjennom denne veiingen av matsvinnet? Hvor lang tidsperiode skal dere måle for? Hvem skal ha ansvaret for at dette blir gjennomført?
Hvordan skal dere gjennomføre veiingen rent praktisk? Hvis dere ikke sorterer matavfall fra før på SFO må dere hente inn egne søppelbøtter til dette formålet, og sørge for at alle bruker det til kun matavfall. Da er det også viktig at alt matavfallet kastes her.
Tenk gjennom hvordan barna kan engasjeres og involveres i dette. De kan for eksempel få ansvar for å veie matavfallet og skrive opp vekten på tavlen.
Utstyr
- Avfallsbøtter til matsvinnet
- Vekt eller målebånd til måling av matsvinnet
- Et skjema eller tavle til å skrive opp vekten på matsvinnet daglig, slik at dere kan følge med på tallene fra dag til dag. Merk dere også når matsvinnet oppstår, hvor matsvinnet oppstår (på lageret, kjøkkenet, i spisesalen osv) og hva slags mat som kastes.
Matavfall eller matsvinn?
Når vi snakker om å kaste mat skiller vi mellom mat som kunne vært spist og mat som ikke kunne vært spist.
Matsvinn er all spiselig mat som er produsert for mennesker eller for dyrefôr, men som ikke blir spist likevel. Altså er brokkolistilken og det mugne brødet som blir kastet matsvinn fordi det er spiselig, mens eggeskall og bananskall ikke regnes som matsvinn men som matavfall fordi det ikke er spiselig i utgangspunktet.
Når dere skal måle matavfallet kan det derimot være tungvint å skille mellom dette, men det er viktig å være bevisst på.
Gjennomføring
Snakk med barna om matsvinn og vis gjerne videoen der barna stiller spørsmål om alt de lurer på om matredding til Mette Havre før dere går i gang.
Sammen med barna kan dere undre og snakke om hva som skjer med maten vi kaster hver dag. Snakk med barna om matredding og diskuter hvordan vi kan unngå å lage for mye mat og ikke forsyne oss med mer enn vi klarer å spise opp. Hva kan man gjøre med matpakken som ikke ble spist opp? La barna komme med egne innspill om hvordan man kan bidra til å kaste mindre mat.
Veiing eller måling
Sorter maten som kastes for seg og ha en stasjon for matavfall med en ny pose for hver dag. Dere kan enten mål med linjal hvor høyt opp langs kanten avfallet når, eller om dere har en bagasjevekt eller badevekt, så veier dere avfallet i gram/kilo.
Barnas og SFO sin oppgave blir nå å forsøke å kaste mindre mat neste dag, slik at avfallet når lenger ned på linjalen, eller at vekten på posen blir så lav som mulig.
Etter måltidet kan dere sammen med barnegruppa diskutere hva slags- og hvor mye mat som var i posen. Sammenligne med tidligere målinger. Ble dere overrasket over mengden? Samtidig kan man snakke med barna hvordan matrestene kan brukes istedenfor å kastes, og hvorfor det er viktig at vi ikke kaster spiselige matrester.
Gjør dette jevnlig, gjerne daglig, over en periode. Lag dere et synlig diagram på en tavle, slik at dere kan følge med på prosessen og diskuter hvilke grep dere kan gjøre hvis dere ser at dere ikke når målet deres. Bli enige om en dato der dere skal sjekke neste status. Har det skjedd en endring? Har matsvinnet gått ned? Hva er det dere kaster mest av? Er det spesielle dager det kastes ekstra mye mat? Når dere får så god kunnskap om hva som bidrar til matsvinn hos dere er det mye enklere å gjøre gjøre noe med det, med de riktige grepene.
I slutten av måleperioden, når matsvinnet forhåpentligvis har blitt redusert, kan dere feire den gode innsatsen med en matredderfest eller jungelrestefest med et deilig restemåltid.
Hvordan få det til over tid
- Det kan være lurt å ha en ansvarlig person til å følge opp prosjektet gjennom hele perioden. Noen må også sørge for at alt blir sortert riktig etter hvert måltid. Ansvaret kan rulleres mellom personalet, men dere kan også involvere barna i oppgaven, som “matredderpatruljer”.
- Målet er ikke nødvendigvis å måle hele året. Målet er å redusere matsvinnet. Hvis dere ser at grepene dere gjør har en effekt så er oppgaven å sørge for å innarbeide disse grepene i SFO-hverdagen slik at dere kan holde matsvinnet på et lavt nivå gjennom hele året.
- Dere kan gjøre målinger jevnlig, for eksempel med en “matreddermåned” hvert år eller hvert semester. Det betyr ikke at man ikke skal redusere matsvinn i de andre månedene, men man kan sjekke jevnlig at man er på stø kurs mot målet. Dere kan lage dere nye mål hver gang.
Tips til variasjoner:
- Hvis dere dokumenterer prosessen med bilder eller video kan dere dele dem i relevante kanaler slik at foreldrene også får med seg hva dere holder på med, eller lag en fotovegg for å se utviklingen underveis i prosjektet.
- Hvis dere er mange på SFO kan dere dele inn i grupper som konkurrerer om hvem som klarer å redusere matsvinnet mest i løpet av veieperioden. Med et ekstra konkurranseelement øker også engasjementet også.
- Lag en vegg med plakater på SFO hvor barna kan lære mer om hva matsvinn er, hvordan matavfallet skal veies og hvordan man teller!
- Hvis dere lærer mer om hvilke grep som fungerer etter denne perioden kan dere lage deres egne matvettregler for SFO.
Tre matredderbud på SFO:
Velg om dere vil bruke disse eller om dere vil lage deres egne.
- Unngå å forsyne oss med mer enn vi klarer å spise opp.
- Ha minst 20 minutter spisetid, slik at alle rekker å spise opp.
- Server rester av frukt og grønt oppskåret på fruktfat. Da blir det spist i en fei!
Vil dere redde enda mer mat?
Hvis dere allerede er gode på å redde maten på SFO kan dere også hjelpe andre med matreddingen, ved å lage en matredderavtale med en lokal matbutikk om å få hente overskuddsvarer som frukt og grønt og grovbrød. Klar for neste steg? Bruk matavfallet til å lage kompost som dere kan dyrke ny mat med!