Kompost

Forberedelser

Det er hovedsakelig to måter å kompostere på som egner seg til matavfall. Det ene er bokashikompost, det andre er varmkompost. Begge deler foregår i lukkede beholdere, slik at ikke rotter, snegler, fugler og andre nysgjerrige gjester kommer til. 

Bokhasi

Bokashi er en asiatisk metode der matavfallet først blir fermentert, før det blandes med jord. Mikroorganismene som brukes i bokashi lager ikke varme.  Her er det ikke så nøye hva som går i bøtta, eller forholdet mellom nitrogen og karbon. Alt går.

Varmkompost

Varmkomposten skjer i en lukket beholder med noe lufting, og med mikroorganismer som lager høy temperatur, ca 40-50 varmegrader. Komposteringen krever et riktig blandingsforhold av karbon og nitrogen.

Valg av metode for kompost

Det første dere må gjøre, er å finne ut av hvilken metode som passer dere best. Så må dere skaffe nødvendig utstyr, og lære dere hvordan komposten dere har valgt fungerer. Varmkompost krever en større engangsinvestering, mens bokashi er billig å starte med, men krever at dere løpende skaffer mikroorganismer, vanligvis i form av bokashistrø.

Gjennomføring

Kompost med bokashi

Bokashikompostering krever en lufttett beholder og mikroorganismer. I siste fase må matavfallet få kontakt med jord, enten direkte i jorda, eller i ei kasse. Her er det ikke så nøye hva som går i bøtta.

Beholderen

Dere kan kjøpe egne bokashibøtter, eller bruke andre beholdere med lufttett lokk. På SFO blir det ganske mye matavfall, så det kan være fristende å skaffe ei stor bøtte. Men husk at matavfallet blir ganske tungt! Start heller i det små. For at det skal være håndterbart etterpå, bør ikke bøtta være større enn 10 liter. Alternativt kan dere skaffe stor-bokashibeholder på 120 liter, med hjul.

I bunnen av bokashibøttene ligger ei rist, som skiller væske fra resten av innholdet. Væsken er veldig næringsrik og kan brukes som flytende gjødsel. Den må tynnes i forholdet 1:100. Alternativt kan man legge trekull i bunnen, helst relativt små biter. Ta med fra bålplassen etter at dere har slukket bålet, for eksempel. Kull har masse porer og hulrom, og kan holde på mye fuktighet og næring. Dette «biokullet» kan deretter blandes i jorden.

Mikroorganismene

Det vanligste er å kjøpe et bokashistrø med mikroorganismer, det får man kjøpt både i nettbutikker, på Clas Ohlson og Mester Grønn. Strøet har både sopp og bakterier som begynner å bryte ned matavfallet når det kommer i kontakt med det.

Hvordan gjør dere det? 

Når dere først har utstyret på plass er Bokashi veldig enkelt. Bokashi er en fermentering uten luft, derfor skal lokket på bøtta bare åpnes én gang om dagen, når dere heller matavfallet oppi.

• Samle opp matavfallet gjennom dagen i en beholder, helst med lokk så det ikke tiltrekker seg fluer.
• Hell dagens matavfall oppi bøtta
• Ha på har på strø, ca. 2 ss. strø per liter avfall, og sett lokket på igjen. Hvis dere bruker for lite, kommer det til å lukte veldig vondt. Når dere bruker passe mye, lukter det syrlig.

Når bøtta er full, må den stå og godgjøre seg i romtemperatur i minst to uker. Etter de to ukene ser innholdet i bøtta ganske likt ut som da dere la det nedi, bare litt mer gulbrunt. Nå kan dere enten blande det med jord med en gang, eller lagre det til en gang det passer.

Bruke bokashien

Når dere skal bruke bokashien, må den blandes med jord. Den kan legges i store krukker, i pallekarmer eller graves ned rett i jorda. Dekk med minst 15 cm jord, og sørg for at ikke hunder, fugler eller andre får tilgang den første tida. Når bokashien først har fått kontakt med jord og mikroorganismene der, vil den brytes videre ned og bli til jord. Hvor lang tid det tar, avhenger av temperaturen. Det går fortere når det er varmt enn når det er kaldt. 

Lag en jordfabrikk

Siden bokashi må graves ned i jord, og det ikke alltid passer å grave i bedet, er det mange som lager en egen bokashi-jordfabrikk i en pallekarm ved siden av. Der går det an å blande inn bokashi ettersom den er ferdig, og så kan dere ta jorda derfra og fylle på i andre bed og kasser etterhvert som den blir klar.

Ikke alle planter tåler å plantes rett i bokashi, for det er ganske sterke saker. De som tåler det godt, er tomat, squash og gresskar. Andre grønnsaker bør man vente et par uker før man planter ned i bokashijorda. 

Gjennomføring

Varmkompost

Kompost fungerer omtrent som et bål. Det trengs:

• Brennbart materiale ( f.eks matrester)
• Luft/oksygen 
• En gnist for å starte bålet (mikroorganismer).

I dette tilfellet er det mikroorganismer som er gnisten som setter prosessen i gang. Mikroorganismene finnes allerede i lufta og på kompostmaterialet, så det trenger vi ikke å tilsette.

Forholdet mellom nitrogen og karbon

Det som er viktig å tenke på, er forholdet mellom karbonrikt og nitrogenrikt materiale. 

Nitrogenrikt materiale: Grønt og bløtt materiale, som matavfall, gressklipp, grønne blader og kaffegrut er typisk nitrogenrikt

Karbonrikt materiale: Tørt og brunt materiale, som papp, avispapir, halm, brunt løv, sagflis og bark, er karbonrikt. 

Forholdet må være i balanse. Hvis det blir for mye nitrogenrikt materiale blir komposten veldig varm, sleip og lukter ille. 

Hvis det er for mye karbonrikt materiale blir den kald, og kompostprosessen går veldig sakte. 

En tommelfingerregel er 3 deler nitrogenrikt + 1 del karbonrikt. Dere må altså tilsette avispapir, sagflis, halm eller annet karbonrikt materiale, det går ikke med bare matavfall. Let i nærmiljøet og se hva dere kan få tak i. Abonnerer skolen på aviser? (Tynt avispapir, ikke tykt.) Er det en gård i nærheten som har noe halm, eller har noen felt et tre i nærheten og fått mye flis til overs?

Størrelsen på bitene i komposten

En annen viktig sak er størrelsen på bitene som puttes i komposten. Det er mikroorganismene som gjør nedbrytningsjobben, og jo større overflate, desto større plass er det til mikroorganismer, og desto fortere går komposteringen. Men, små biter betyr mindre plass til luft mellom bitene. Og luft må til for at komposten skal fungere. Se for deg et glass fylt med sukker, og et glass fylt med småstein. I hvilket av glassene er det mest luft mellom partiklene? Hvis det blir for lite luft vil nedbrytningen skje med en annen type mikroorganismer enn vi vil, de anaerobe. Og da vil det bli for vått og lukte vondt. Derfor er det viktig å vende eller røre i komposten ofte, hvis komposten er laget av veldig små biter. Da får du luft inn i materialet, og slipper at det blir stinkete og slimete. Alternativet er å bruke større biter, så det blir mer som glasset med småstein. Da blir det flere luftfylte rom, selv om komposteringen vil gå littegrann saktere. 

Etterkompostering

De fleste varmkompostbinger har ei luke nederst. Der kan dere ta ut komposten. Men den er ikke helt ferdig når dere tar den ut. Den må etterkompostere, ligge i en haug og modne, i 6-12 måneder. Da vil dere se at den er finkornet og smuldrete og lukter friskt og godt. Det vil alltid være noen biter som ikke er helt nedbrutt. Det gjør ikke noe hvis komposten skal blandes ned i jord og brukes til å plante i. Men hvis dere skal bruke jorda til å så frø bør komposten siktes/såldes, sånn at de største bitene blir tatt ut. Da får de små spirene en enklere start på livet.

Hvordan få det til over tid

For å lykkes med kompostering over tid, er det viktig å få det inn som en del av de faste rutinene. Dere bør også dyrke noe selv, eller noen i nærområdet dyrker med dere, sånn at dere ser, lukter og smaker det levende og spiselige resultatet av innsatsen. Alle må lære seg å håndtere komposten, så er det ikke så sårbart  for utskiftninger i personalet. Og selvsagt så må ledelsen også se verdien av det, og støtte dere. For det er ikke alltid en dans på roser, noen ganger stinker det skikkelig ille! Men det kan også gi verdens beste grønnsaker og urter, masse mestring og forståelse av hvordan naturen fungerer.

Tips til variasjon

Meitemarkkompost

Det er så gøy å ha en meitemarkkompost! Det er nesten som å ha husdyr. Det er spennende å følge med på hva som skjer, se på marken, prøve å holde den, og oppleve hvilken fantastisk jobb den gjør, nede i jorda eller i en kompostbeholder. Marken må mates, og den må ha det passe varmt og passe vått. Da trives den, og lager den fineste kompost, som du kan bruke i blomsterpottene eller ute i bedet. (Også kan du ta mark derfra hvis dere skal på fisketur, men ikke si det til marken.) I markkomposten må dere, som med varmkomposten, passe på forholdet mellom nitrogenrikt og karbonrikt materiale.

Dette trenger du for å lage kompost med mark

For å lage meitemarkkompost trengs det to kasser som passer oppi hverandre, med lokk til den innerste. Den ytre kassa bør være ugjennomsiktig, fordi meitemark liker å ha det mørkt. I den indre kassa må det være dreneringshull i bunnen og luftehull langs toppen og i lokket. Det går fint å bruke noen store spann og bore hull med en drill. I tillegg er det lurt å sette et lite glass eller en kloss i bunnen av den ytterste kassa, slik at det blir luft i bunnen mellom de to kassene.

Gjør komposten klar til innflytting

Oppi den innerste kassa må dere legge noe karbonholdig materiale som trekker til seg fukt, for eksempel avispapir, slik at det dekker bunnen. Riv det i strimler og legg et godt lag. Så kan kompostmeitemarken få flytte inn. De kan dere kjøpe i en butikk som selger sportsfiskeutstyr, få fra noen andre som driver med markkompost, eller finne i en komposthaug. Så kan dere legge oppi matavfallet.

Hva slags matavfall kan legges i komposten?

Det meste av matavfall går fint, men unngå sitrusfrukt, ost, kjøtt og fisk. Kaffegrut, derimot, liker den veldig godt! Del matavfallet i mindre biter, og bland alt sammen. Strimle litt avispapir og legg på toppen. Husk å sette på lokket! Vannet som renner ut av dreneringshullene i bunnen blir godt gjødselvann.

Mat marken jevnlig

Nå kan marken få gjøre jobben med å omdanne matavfallet til kompostjord. Det tar noen måneder. Kassa bør stå i romtemperatur eller litt kjøligere. Mellom 10 og 20 grader er bra. Mat marken jevnlig med matrester og nytt avispapir på toppen. Gøy for barna, bra for kloden.

Vil dere gjøre enda mer?

Når dere har fått dreisen på komposteringen og laget jord er det en ypperlig anledning til å dyrke i jorda dere har laget, så er sirkelen sluttet. Da anbefaler vi å ta en titt på Dyrking i pallekarm eller sjekk Økologisk Norge sitt skolehageprosjekt. Her finner dere alt dere trenger for å komme i gang.

Mer om matredding

Temaside: Fra jord til bord