Tang og tare – en undersjøisk matjungel

Tareskogen

Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å gjemme seg i mens de vokser. I tareskogen lever det også mange små krepsdyr og snegler som trives godt, og siden de er god mat for fisk og sjøfugl igjen er tareskogen et populært spisested for både store og små dyr. Men når tareskogen trues av tangspisende kråkeboller, temperaturendringer og forurensing, påvirkes økosystemet i havet og mylderet av små og store dyr forsvinner. Derfor er tang og tare en en viktig del av økosystemet i havet som vi må ta vare på.

Tare er ikke bare viktig for livet i vann. Vi mennesker kan takke tang og tare for mer enn halvparten av alle innpust vi gjør hver dag, for de grønne undersjøiske plantene produserer oksygen for oss, og binder karbondioksid fra atmosfæren, på samme måte som trærne i skogen gjør. 

Visste du at man kan finne  opptil 100.000 smådyr på 1 kvadratmeter tare!

Du spiser mer tang og tare enn du tror

Du visste kanskje ikke at vi mennesker også spiser en del tare? Stoffet “alginat” som utvinnes fra tare, har en evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Stoffet brukes i alt fra medisiner og tannproteser til tekstiltrykk og ikke minst matvarer som sauser, dressinger, og iskrem. Flere kokker har også begynt å eksperimentere med egenskapene til alginat og lager bl.a. kaviarliknende kuler av mango og suppe formet som egg. Er ikke det Matjungelsk så vet ikke vi!

Hva har tang og parmasan til felles?

Du er kanskje allerede vant med tang i sushi, men hva med tang i fiskesuppen eller fiskekakene? Tørket som krydder eller grillet som chips? Tang smaker ikke veldig mye i seg selv, men kan fremheve og forsterke andre smaker fordi den har et høyt innhold av umami. Umami er den femte grunnsmaken vi har, og betyr “god smak” på japansk. Og det var faktisk tare som ble brukt da umamismaken ble oppdaget i Japan i 1908. Umamismaken er vanskelig å beskrive men finnes ofte i proteinrike matvarer som parmasan, og siden den kan forsterke andre smaker kan man også bruke litt mindre salt i maten. Samtidig inneholder tang mye jod, et mineral som vi vanligvis får i oss lite av fra kosten. Det vi får i oss av jod kommer først og fremst fra meieriprodukter og hvit fisk. Noen tangarter som bl.a. sukkertare inneholder veldig mye jod, og siden vi heller ikke bør få i oss for mye jod bør man være litt forsiktig med å spise veldig mye av det. 

Les mer om jod hos Folkehelseinstituttet. 

Les mer om matsikkerhet for tang og tare på matportalen.no.

Bærekraftig fremtidsmat

Det er utrolig hva slags jungel av spiselige arter som havet har å by på, og trolig vil tang og tare brukes på stadig flere områder i fremtiden. Så barna som vokser opp i dag kommer kanskje til å ha et helt annet forhold til tang og tare enn det vi voksne har i dag, det er jo litt spennende å tenke på.

For tang og tare kan være en nyttig ressurs som du nå har lært kan brukes til mye, blant annet som en del av kostholdet vårt. Og ettersom tang befinner seg lang nede i næringskjeden er det også en svært bærekraftig ressurs. Så lenge vi sørger for å bevare tangens plass i økosystemet i havet, som en undersjøisk regnskog som mange arter er avhengige av.

Les mer om tangproduksjon hos Lerøy

Dra på skattejakt i fjæra!

En morsom måte å oppdage jungelen av tang er å dra på skattejakt i fjæra! Se hvilke arter dere finner, og lag en gjettekonkurranse om hva de heter. Eller test Matjungelens fjærebingo, og bli bedre kjent med artene som lever i fjæra. Er dere skikkelig tøffe tar dere med litt tang hjem og mekker fiskekaker med tang og tare.

Prøv oppskrift på Matjungelens hjemmelagede fiskekaker her

Les flere tips om sanking av tang hos Ren Mat