Singsås SFO er en liten SFO med stort engasjement for mat og smak. Med nysgjerrighet og vilje til å se muligheter, viser de hvordan enkle grep gir mye matglede for store og små.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.
SFO-leder Katrine Kulbotten forteller at barna er med på nesten alt når det lages mat, og at barnas engasjement smitter over på de ansatte:
– Jeg synes jo selv det er artig å lage mat, og når jeg ser hvor engasjert barna blir, gir det meg energi til å fortsette.
De bruker Matjungelen aktivt og har prøvd flere aktiviteter fra nettsidene, og det som fenger barna aller mest, er å delta i matlagingen. Blant annet har de testet Matjungelens ovnsbakte havregrøt til frokost, hvor eplebiter på toppen ble en stor suksess. Og på dager med finvær tar de gjerne med matlagingen ut også:
– I høst var det en lang finværsperiode hvor vi var mye ute. Da laget vi vaffelrøre og stekte ute. Med lang skjøteledning gikk det fint, forteller Katrine.
Vaflene lager de alltid med grovt mel, og den ene gangen ble det litt mye havremel.
– Da fikk vi en kommentar av et barn om at “vaflene smakte grøt”, sier hun. Slike øyeblikk gir rom for både latter og gode samtaler med barna om smak og læring.
Reisen med Matjungelen startet for et par år siden. Katrine er opptatt av at barna skal bli kjent med variert mat og smaker fra tidlig alder, og det var hovedgrunnen til at hun valgte å melde på sin SFO i Matjungelen.
– Vi meldte oss på Matjungelen for et par år siden. Det var mulig å vinne utstyrspakke, og vi var en av de heldige som vant utstyrspakken med forklær og oppskriftshefter. Jeg er personlig glad i å lage mat, og synes det er viktig at barn blir kjent med variert mat og smak fra tidlig alder. Jeg er også opptatt av at barna skal være deltakende i matlagingen. Dette var hovedgrunnen til at jeg meldte oss på. I tillegg til at opplegget så inspirerende ut.
Alle ansatte involveres i arbeidet med Matjungelen, og Matjungelens temaer har de valgt å inkludere i SFO-ens eget årshjul. – I starten brukte vi litt av møtetiden til å snakke om Matjungelen for å involvere ansatte. Og alle ansatte får nyhetsbrevet, legger Katrine til.
Gjennom månedsbrev holder de også foreldrene oppdatert på hva barna har laget, og hva som står på planen av aktiviteter for den kommende måneden.
Selv om engasjementet er stort, er rammene nøkterne. Med begrensede ressurser har de ingen fast matservering. Likevel har de satt seg et gjennomførbart mål om å ha minst to opplegg fra Matjungelen hver måned. Og pengene til å kjøpe frukt og grønt – de er barna med på å skaffe selv gjennom å pante flasker de samler inn i nærområdet og på lærerrommet.
– Siden vi ikke er så mange barn, trenger vi ikke mye for å kjøpe litt forskjellig frukt til for eksempel fruktspyd, sier Katrine og legger til: – Og siden de har med matpakker til alle måltider, så trenger vi ikke lage så store porsjoner når det bare skal være smaksprøver.
Gjennom et godt samarbeid med mat- og helselæreren på skolen får de også bruke rester fra undervisningen – et smart grep både for å spare på ressursene og bruke opp maten.
– For et par uker siden var det gulrot, paprika og sellerirot igjen etter undervisningen, samt en boks med rømme. Det ble en spontan runde på kjøkkenet der vi laget grønnsaker og dipp, som alle fikk smake etter matpakken til frokost.
Hun beskriver også opplevelser der barna har tatt med seg entusiasmen hjem:
– En av guttene ble så begeistret at han ville lage det samme hjemme. Da fikk jeg bilde av barnets mor med det ferdige fatet med grønnsaker. Det er artig å se at det vi holder på med interesserer og gir resultater!
Katrine forklarer at flere av barna har hatt holdninger om at de ikke liker grønnsaker. Men når de inviteres med på kjøkkenet og starter å kutte opp, ser hun at de ofte uoppfordret begynner å smake – og oppdager at det ikke er så verst likevel. De oppfordrer også barna til å smake på ukjent mat:
– Den dagen vi lagde grønnsaker og dipp, ble det også smaksprøver av sitron. Alle var enige om at sitronen var veldig sur, og at sellerirot var sterk på smak.
Slike positive smaksopplevelser er med på å styrke barnas matmot, og har gjort de ansatte mindre opptatt av å lage kun det barna allerede liker.
– Det er viktig at barna blir introdusert for nye matvarer tidlig, og at de blir vant til å lære seg til å smake på forskjellige ting. For matvanene som vi lærer tidlig, tar vi ofte med oss videre i livet, sier Katrine.
Og det å lage mat – det er en høydare for barna på Singsås! Katrine forteller om stort engasjement for å slippe til på kjøkkenet: – Jeg opplever at barna er så ivrig at det ikke blir nok oppgaver til alle.
Personalet drar inn eget engasjement og kompetanse i arbeidet. Blant annet har en av de ansatte invitert barna til høsting på egen åker.
– Her får de som vil hjelpe til å ta opp poteter. Det er veldig populært, sier Katrine.
Av potetene og gulrøttene fra kjøkkenhagen laget de en deilig grønnsakssuppe på bålpannen, og fikk plukke rips, solbær og bringebær til dessert. I fjor bygget de også sin egen kjøkkenhage på skolen – hvor de har dyrket blant annet salat og ruccola.
– De rakk ikke å bli ferdige før sommerferien, og jeg trodde de tørket bort under varmeperioden – men salaten var helt fin og spiselig i august den, sier hun.
Til våren har de lyst til å dyrke enda mer. Selv driver Katrine med bokashi kompostering hjemme, noe hun også kunne tenke seg å bringe inn i SFO. – Det hadde jo vært artig å prøve dette på SFO også – en egen jordfabrikk klar til vårens såing av grønnsaker.
Og den store drømmen er et eget budsjett til å drive med Matjungelen. – Vi oppfordrer foreldrene til sunne matpakker, men det hadde nok vært enklere å få mer variasjon om maten hadde blitt servert her, sier hun.
Basert på erfaringene fra Singsås SFO har Katrine noen enkle råd til andre som vil komme i gang:
Suksess med sanseløype, engasjerte fruktspyd-mekkere, og flere barn på kjøkkenet i hverdagen. En ettermiddag med Matjungelen har skapt ringvirkninger. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO. Seks barn lener seg nysgjerrige inn mot midten av det lille bordet. Mellom dem står det potter med ferske, grønne urter, og små ...
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
Suksess med sanseløype, engasjerte fruktspyd-mekkere, og flere barn på kjøkkenet i hverdagen. En ettermiddag med Matjungelen har skapt ringvirkninger.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.
Seks barn lener seg nysgjerrige inn mot midten av det lille bordet. Mellom dem står det potter med ferske, grønne urter, og små skåler med tørket krydder. Det er nemlig tid for sanseløype, og barna smaker, lukter og gjetter entusiastisk. Peppermynte? Koriander? Åå, basilikum! utbryter et barn til slutt, med et stolt, lite smil.
Hvis du fikk med deg livesendingen under den Store SFO-dagen i april, høres dette kanskje kjent ut – denne sanseløypen var nemlig en del av den faglige reportasjen på dagen. I februar fikk Matjungelen være med Nettverket! for SFO på besøk til Isfjorden i Rauma, for å sette fokus på temaet for årets SFO-dag: Mat og måltidsglede. Der hadde vi en hel ettermiddag sammen med de seksti barna på SFO-en, som fikk prøve både sanseløype, klementinskrellekonkurranse, fruktspyd-laging og suppeverksted. Det ble en minnerik, matglad dag for både store og små.
– Det gjorde inntrykk på barna at de fikk delta i alt gjennom dagen – både matlaging og å dekke på bordene. Barna fikk være med på hele prosessen, og de var veldig engasjerte, forteller Kaja Moa, som er leder på Isfjorden SFO.
Dagen ble avsluttet med suppeservering på Isfjorden Vennskapskafe, hvor både ansatte, skolesjef og ordfører sluttet seg til det festlige laget.
– Absolutt alle likte suppa, og barna hadde tydelig eierforhold til den. De kunne fortelle hva de hadde bidratt med for at suppa skulle bli så god som den ble. Det var også stas med ordførerbesøk, og besøk av flere lærere som kom ned og spiste sammen med barna. Det ble en fest, og barna snakket om dette lenge etterpå.
Dagen har gitt ekko på SFO-en, og i etterkant har de gjentatt både sanseløype og det å la barna lage egne fruktspyd.
– Og så har vi blitt flinkere til å ta barn med på kjøkkenet, tilføyer Kaja.
Men det var ikke bare barna som fikk påfyll i løpet av dagen. De ansatte på SFO fikk også smaksprøve på et vaskeekte Matungelen-kurs. Alt innholdet i Matjungelen er gratis tilgjengelig for alle – men det er også mulig å få bestille fysiske eller digitale kurs. Hvis man ønsker hjelp til å forankre arbeidet med mat og måltidsglede, kan erfarne kursledere fra Matjungelen bidra med konkrete verktøy, kunnskap og inspirasjon.
– Kurset ga oss ny motivasjon og inspirasjon til å ta barna med på matlagingen. Vi har også begynt å snuse på ideen om å dyrke noe selv ute – vi har mye plass og gode muligheter! Dessuten har vi blitt inspirert til å komme i dialog med matbutikken i bygda, og se om vi kan starte et samarbeid hvor vi kan få levert mat som ikke blir solgt, for eksempel, sier Kaja.
Det er nemlig mange SFO-er som er veldig engasjerte i matredding, som er et av temaene i Matjungelens årshjul. I dag kaster vi omtrent ⅓ av all maten vi produserer på verdensplan – og selv om dette er et enormt problem, er det også noe som vi alle kan bidra til å løse. Kaja håper at det å inngå i et matredder-samarbeid med den lokale matbutikken kan bidra til et økt fokus på bærekraft i SFO-en.
For noen år siden gjorde Isfjorden store endringer i måltidsarbeidet sitt. Tidligere hadde barna hatt med matpakke hver dag, men da SFO flyttet ut fra skolebygget og inn i Isfjordens samfunnshus, fikk de tilgang til kjøkken.
– Da fanget vi opp ideen om å ha vennskapskafe, fra en artikkel i SFOnett. Vi startet opp med det samme.
Ved å arrangere måltidene som buffet eller “kafé” med flere bordsetninger, kan de utnytte den begrensede plassen til å servere mat til alle barna. Nå serverer SFO-en mat hver dag, og to av dagene får barna varmmat. I årsplanen til Isfjorden understrekes viktigheten av gode rammer for spisesituasjonene – og derfor prioriterer de at måltidene skal innebære å sitte ned, ha ro til å spise og ha hyggelige samtaler sammen. Måltidet skal være en arena for vennskap, sosialisering og positiv selvstendighet for barna.
Det høres unektelig veldig bra ut. Men hva opplever de egentlig av utfordringer ved å jobbe med mat og måltidsglede i SFO?
– Det opptar jo en voksen. Samtidig er gevinsten så stor på den andre siden, så vi finner egentlig ikke noe utfordrende med å jobbe med måltidsglede. Eller, vi skulle jo helst hatt et nytt kjøkken, da, som har god steamer og skikkelig industriovn, sier Kaja.
Hun mener at planlegging er alfa omega for å få mathverdagen til å fungere.
– Snakk med rektor og prøv å legge til rette for noe plantid. Vi har en ressurs som er på kjøkkenet 45 minutter før SFO-start, tre dager i uka. Det skaper gode måltid, for maten må jo planlegges, sier Kaja, og avslutter med et par tips til andre som vil komme i gang:
– Finn noe barna liker, og inkluder barna i arbeidet. Gjør det som funker om igjen flere ganger – barna trenger ikke å bli servert nye retter hver uke. Ha en fast grøtdag, for eksempel. Eller, som vi har, en fast ‘knekkebrød og frukt’-dag for å spare inn på ressursene. Legg lista lavt, og fordel ansvaret til de som er glad i være på kjøkkenet – det skal være gøy å lage mat!
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
På Sundvollen SFO er matglede i fellesskap en viktig del av hverdagen. De er opptatt av å både finne glede i hverdagsmaten, og å skape gode tradisjoner gjennom mat. Da er Matjungelen god å ha på laget!
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.
– Vi er en matglad SFO!
Det sier Kjersti Solbu-Hansen, SFO-leder på Sundvollen oppvekstsenter i Hole kommune. Her tilbringer ca. 80 barn og 8 ansatte mye av hverdagen sin – og måltidene er et daglig høydepunkt.
– Vi har varmmat 2 dager i uka. Tirsdagen er det ofte en tallerkenrett, mens torsdag har vi bollemat. Bollemat er veldig populært! Også selv om det gjerne bare er havregrøt – for når havregrøt serveres med eplesyltetøy blir det noe eget. Vi sørger for å kose oss med hverdagsmat, og for at maten ser innbydende ut. Vi prøver også å lage en trivelig atmosfære rundt bordet, og vi stresser lite rundt mat, sier Kjersti.
SFOen har hatt fokus på mat lenge, også før Kjerstis tid.
– Da jeg startet her i 2018 var de godt i gang. Noe jeg innførte da jeg kom hit, var at vi spiser sammen med barna og det samme som barna, for det hadde sklidd litt ut, sier Kjersti.
Når ansatte deltar aktivt i måltidet på denne måten, kan det bidra til å fremme måltidsglede og fellesskap på SFO. Måltidet er et viktig samlingspunkt i hverdagen, og mange barn vil ha mye å fortelle. Her kan personalet anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for å bidra til å utvide samtalene rundt måltidet. Personalet kan være bevisste på å inkludere alle barna, så alle opplever å være en del av flokken.
Barn er prisgitt omgivelsene sine, og den maten vi voksne gjør tilgjengelig for dem. I og med at matvanene våre etableres i oppveksten, er det viktig at barn får bli kjent med mat som er bra for både kroppen og kloden. SFO kan altså spille en viktig rolle for å legge grunnlaget for gode matvaner – ved å gi barna gode opplevelser med mat som er bra for oss, og dermed skape positive assosiasjoner til denne maten.
En av Kjerstis kjepphester har vært frukt og grønt – og det står på bordet hver dag, uansett om det er varmmat eller brødmat på menyen.
– Barna er ofte med å kutte frukt og grønt, så skjærefjølene og knivene fra Matjungelen er ofte i bruk. De eldste har en liste hvor de kan skrive seg opp for å få lov til å være med på kjøkkenet. Utover å kutte frukt og grønt, får de også være med å lage varmmat, gjøre buffeten klar og dekke på, sier Kjersti.
Når barn får delta i matlagingen skaper det ikke bare mestring og læring – det øker også sannsynligheten for at de tør å smake på maten under måltidet. Det kan også ligge både stolthet, omsorg og glede i å kunne servere mat de selv har laget til vennene sine.
Kjersti forteller videre at mat er i sentrum for flere tradisjoner på SFOen.
– Vi har en sterk tradisjon for julebord like før jul. Der serverer vi ribbe, medisterkaker, rødkål, saus og poteter. Vi prøvde oss et år uten ribbe – men det kunne vi bare glemme, for ifølge barna var det ikke julebord om de ikke fikk ribbe. Det er en stas-dag, med 80 juleoppkledde barn som får servert julemat i aulaen. Barna snakker rolig sammen og selvjustisen er høy, for ingen vil at noen skal tulle på denne dagen. Når vi har julebord, brukes store deler av SFO-dagen på mat og fellesskap rundt bordet. Vi koser oss også når vi feirer Eid – og selv om vi har godt under 10 muslimske SFOere, setter de pris på feiringen som om de skulle vært 100, sier Kjersti. Mat kan nemlig være en flott arena for å utforske likheter og ulikheter i et fellesskap, og se verdien i mangfoldet av kulturer og erfaringer.
I hverdagen er det som regel kokken Sissel som lager maten, og sørger for prikken over i-en til måltidene.
– Vi er heldig å ha en kollega som er utdannet kokk – men hos oss er hun ikke bare matkyndig, men en del av den helt ordinære bemanningen, sier Kjersti.
– Når hun er ferdig med å lage mat, går hun gjerne i gang med en aktivitet i hallen. Som en såpass liten skole hadde vi nok aldri fått gjennomslag for å få ansatt en kokk til å være kokk alene, så her gjelder det å se muligheter i ansettelsesprosesser. Vi ser en stor verdi i å ha mennesker med forskjellige fagbrev.
Kjersti forteller at Sissel akkurat har sittet sammen med barne- og ungdomsarbeider og snekker Lars, for å planlegge en belgfrukt-tipi til skolehagen, hvor barna kan sitte og kose seg med bl.a. sukkererter.
– Jeg er opptatt av å finne disse små, kreative luftlommene i hverdagen. Kanskje man har et kvarter til å starte en kreativ prosess, og et kvarter en uke senere hvor man setter et mål for å føre ideen ut i livet. Som SFO-leder har jeg stor tro på autonomi, og at de ansatte er med å eie produktet de skal være med på å lage. Det er viktig at gjengen forstår hvor mye kompetanse de egentlig sitter på! Jeg tror også det er viktig å ha faglige diskusjoner med stammespråk ofte. Vi bruker enkelkrets og dobbelkretslæring konsekvent – dobbelkretslæring på planleggingsdagene og enkelkretslæring ellers i året. Alle vet at vi kan gjøre små endringer i løpet av året, og at de store endringene skjer med en større diskusjon.
Kjersti bruker Matjungelens månedlige nyhetsbrev til inspirasjon, og forteller at de har brukt Matjungelen i arbeidet med rammeplanen og mat. Hennes beste råd til andre SFOer som vil jobbe mer systematisk med mat og måltider, er å snakke sammen med de ansatte.
– Alle er ikke best i alt, men alle er gode på noe. La de få briljere i det de er gode på og har lyst til å jobbe med. Jeg er sikker på at noen briljerer på kjøkkenet om de får lov! Når jeg snakker med barna om de voksne, snakker jeg om matspesialister, lekeeksperter, fingernemmeformingsspesialister og sportysportsentusiaster.
Hun forteller at hun er stolt over flokken sin.
– Vi dyrker faglig dyktighet, gleden av å samhandle sammen med barna, medbestemmelse og levedyktige samarbeid i barn/voksen-relasjonen og i voksen/voksen-relasjonen. Og så sørger vi for å ha det gøy sammen alltid. Dessuten har vi mat i ryggmargen – og slik vil vi ha det.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Hvordan kan ansatte i AKS skape bedre måltider for barna? I løpet av de neste to årene skal 28 AKS i Oslo bli med oss på en skreddersydd og praktisk kompetanseheving for ansatte, for å bidra til næringsrike og bærekraftige måltider. Programmet gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo kommune, og bygger på et vellykket pilotprosjekt fra 2022 til 2023 som bidro til å forbedre matserveringen i tråd med rammeplan og kostråd.
«Det har vært veldig lærerikt å se hvordan vi kan gjøre enkle grep for å få barna til å smake på nye matvarer og bli mer involvert i matlagingen.» – Kursdeltaker i AKS.
Gode mat- og måltidsopplevelser er viktig for barns trivsel, læring og helse, og i AKS og SFO har mat og måltidsglede en sentral rolle. Gode måltider på denne viktige arenaen kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og gi barn gode forutsetninger for helsefremmende matvaner.
Barna samles rundt måltider i skolefritidsordningene hver dag. Likevel viser undersøkelser at mange AKS og SFO opplever utfordringer med matservering – blant annet på grunn av begrensede ressurser, fasiliteter, kompetanse eller tidspress.
Dette var noe Utdanningsetaten i Oslo kommune har ønsket å sette fokus på, derfor satte vi i gang «Kompetanseheving for mat- og måltidsglede i AKS» som pilotprosjekt på fire Aktivitetsskoler i Bydel Gamle Oslo i 2022-2023.
Målet var å øke kompetanse, forbedre praksis rundt matservering og tilføre konkrete verktøy i mat og måltidsarbeidet. Og resultatene viser at målrettet og praktisk kompetanseheving kan gi store gevinster for både ansatte og barn.
Pilotprosjektet var bygget opp rundt fire fysiske kurs på hver enkelt AKS, gjennomført over ett år. Kursene var både teoretiske og praktiske og tok for seg:
Næringsrik og bærekraftig mat – hva betyr det i praksis på AKS?
Matservering til mange – enkle, sesongbaserte matplaner i en travel hverdag
Matglede og matlaging med barn – hvordan skape matmot og involvere barna i enkle mataktiviteter?
Bruk av tilgjengelige verktøy og ressurser – Introduksjon til Matjungelens verktøy og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider.
Innholdet utviklet vi sammen med AKS-ansatte, basert på deres ønsker og behov, rammer og ressurser. Kursene inkluderte også veiledning, samarbeidsmøter og refleksjonsoppgaver, slik at personalet fikk eierskap til prosessen i fellesskap.
«Det var utrolig nyttig å få konkrete verktøy og inspirasjon til hvordan vi kan inkludere matglede i hverdagen. Vi har nå et helt annet fokus på hva vi serverer, og hvordan vi engasjerer barna.» – Kursdeltaker i AKS
Økt kunnskap blant ansatte:
Kartlegging før/etter prosjektet viste en økning i ansatte som opplevde å ha god kunnskap om samtlige av temaområdene i kurset. Blant annet innen:
Forbedret matservering i AKS:
Bedre utnyttelse av Matjungelens verktøy:
Vi så at den praktiske gjennomgangen hadde betydning for om gratis tilgjengelige ressurser som Matjungelen blir brukt eller ikke, blant annet kunnskapsportalen Dypdykk.
Flere ansatte uttrykte også at kursene bidro til en bedre forståelse av hvordan de kunne jobbe med matglede i en travel hverdag.
Med de positive resultatene fra pilotprosjektet skal vi nå rulle ut kompetansehevingen til flere AKS i Oslo kommune, og det gleder vi oss stort til å komme i gang med.
Her vil AKS-ansatte få utforske utfordringer og muligheter i fellesskap, få praktisk veiledning, konkrete matplaner, og økt kunnskap om næringsrik og bærekraftig mat, for en positiv endring i dagens måltidspraksis. Kurset tilpasses rammene på AKS og skal bidra til læring og kvalitetsutvikling i fellesskap – rundt noe så gøy og viktig som mat og måltidsglede for barns i AKS.
Nå gjør vi oss klar for å bidra til gode måltider på enda flere AKS i årene fremover!
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Hos Tofte SFO er mat og måltidsglede et av punktene i rammeplanen som de har jobbet spesielt mye med. Med matlaging på menyen gir de barna rom til både mestring, matglede og sosialt fellesskap.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett.
På sørspissen av Hurumhalvøya i Asker kommune, omkranset av både fjord, skog og mark, finner vi Tofte skole. På denne skolen er det rundt 65 barn som deltar i SFO. Hver uke tilbyr de barna et bredt aktivitetstilbud, hvor matlaging er én av aktivitetene de kan velge å være med på. Det er veldig populært – både blant guttene og jentene, ifølge Gry Merethe Hyttebakk, avdelingsleder for Tofte SFO.
Matlaging er en av aktivitetene elevene fra 2. til 4. trinn kan velge å delta i. På kjøkkenaktiviteten har de plass til 10-12 barn, og det er alltid mange som velger kjøkken, ifølge Gry. Barna er med på hele prosessen – de kutter råvarer, baker, koker og steker. Og mens maten tilberedes, dekker noen av barna på og ordner til måltidet. – Det har vært viktig for oss å gjøre aktiviteten valgfritt. Når barna har lyst til å lage mat, gjør det prosessen enklere, poengterer Gry.
– Noen uker – når vi har planlagt grønnsakssuppe eller baking – får 1. trinn lage mat til dagen etter, sier Gry. Ved å gjøre dette får også elevene på 1. trinn kjennskap til redskap og kjøkken. – Enkelte dager får et par stykker fra 1. trinn også lov til å servere mat til de andre. Det er også veldig populært, sier Gry.
De gangene de har litt ekstra tid setter de voksne seg ned sammen med barna, og ser på hvilke oppskrifter fra oppskriftsheftet til Matjungelen som frister. – “Havets skattekiste” fanget de fort opp og var svært ivrige den første gangen de skulle lage, sier Gry. Åtte ivrige små kokker ble med og lagde mat til hele 40 barn. – Da gikk det unna på kjøkkenet, og vi hadde en stor jobb med å lage mange skattekister. Det ble et langt samlebånd, alle med en viktig rolle. Og det aller beste var at nesten alle de andre synes det var kjempegodt! Det var store smil og fornøyde barn da de fikk skryt for god mat av de andre barna, forteller Gry.
Ved Tofte skole har de en egen spesialavdeling som skiller seg fra de andre klassene, men på SFO er alle barna samlet. Og det bidrar med mye glede! – Det er morsomt når de fra spesialavdelingen velger kjøkken. De mestrer så godt oppgavene de får, forteller Gry. Gjennom matlagingsaktiviteter lærer barna mye om samarbeid, og hos Tofte SFO er det barna selv som får ansvaret for å delegere oppgaver. – De blir enige om hvem som skal servere og når de skal bytte på med de ulike oppgavene, sier Gry.
De har også opplevd at de barna som har deltatt mye på kjøkkenet, lærer bort til andre det de har lært og erfart. Det bidrar til mye mestring hos barna, og gjør også jobben enklere for de voksne. – Vi passer også på å skryte av barna til foreldrene. Det har ført til at flere slipper til på kjøkkenet hjemme. Mange spør etter oppskrift, og da viser de ansatte foreldrene Matjungelen sin oppskriftsside, slik at de kan lage det samme hjemme.
Når barna får være med på matlagingen øker også matmotet. Hos Tofte har de alltid vært opptatt av at barna skal få lov til å ta del i aktiviteter på kjøkkenet – fra å være med å planlegge måltidet, til å lære hvordan de holder en kniv og kutter ulike råvarer, til å lage og servere maten, og rydde opp etterpå. – Ved å ta med barna på planlegging og matlaging, har vi erfart at de tør å smake på ulike matvarer og retter, sier Gry.
De er også flinke til å la barna få utforske mat gjennom ulike aktiviteter, og oppfordrer barna til å bruke sansene sine. – I skolens ferier, når det er lange dager på SFO, har vi brukt oppskriftsheftene fra Matjungelen mer aktivt. Et eksempel fra en kjøkkendag: Vi deler gruppa i to, der den ene gruppa har jungelbingo (hentet fra nettsiden til Matjungelen) og den andre gruppa lager mat. Da passer vi på at alle som vil får lukte og smake. Hvordan smaker mel? Hvordan føles rått egg? Vi bytter midt på dagen, slik at alle får gjort begge deler.
Ifølge Gry kommer man langt ved å gjøre noen enkle forberedelser før man går i gang på kjøkkenet. – Det som er viktig å huske på er å planlegge godt, finne frem og gjøre klart det man skal bruke før barna kommer (også klippe opp plaster). Vi har barn fra ulike kulturer og med ulike allergier, det har gjort det litt utfordrende noen ganger, men ved å planlegge godt og gjøre de riktige forholdsreglene går det veldig greit.
Gry sine råd til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til deres SFO/AKS! Vi trekker 5 heldige vinnere.
I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med å besvare undersøkelsen, så vi kan lære mer om hva som fungerer bra i jungelen og hva som kan bli enda bedre.
Som takk, blir alle som deltar med i trekningen av 5 råvare-gavekort til innkjøp av fisk og sjømat til SFO/barnehage, i tillegg til et sett med oppskriftshefter og barneforklær. Så hvis du ikke har svart på undersøkelsen enda, håper vi at du vil scrolle deg frem til den i innboksen din og dele dine erfaringer med oss. Hvis du ikke finner undersøkelsen i innboksen din (og barnehagen eller SFOen din har vært påmeldt siden før 1. juli i år), så gi en lyd til kathrine@matjungelen.no, så sender vi lenken til deg!
Fristen for å svare er forresten 25. november – men hvorfor ikke få det unnagjort med en gang?
Det er skikkelig stas å lese alle de gode og nyttige tilbakemeldingene som har tikket inn allerede – tusen takk for hjelpen! Vi gleder oss til å lese enda flere svar fra dere jungelhelter der ute.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Vi gjentar suksessen og gir dere enda flere oppskrifter til SFO og AKS. De er både raske, rimelige, i tråd med kostråd og kan lages til mange, på lite budsjett, med norske råvarer i sesong. Og, ikke minst: De smaker skikkelig godt.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi utviklet et knippe nye oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil – det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt:
«Alle rettene falt i smak, både hos små og store. Det er absolutt noe vi kommer til å lage flere ganger.» (Sitat fra en matansvarlig som har testet oppskriftene)
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Lykke til med det viktige mat- og måltidsarbeidet – dere gjør en viktig innsats for barnas fremtidige matvaner!
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
