Dyrking kan være alt fra å så karsefrø på bomull i vinduskarmen, til å lage en hel kjøkkenhage. I dette webinaret får dere tips og triks til hvordan dere kan komme i gang med dyrking på SFO.
Med oss har vi Annikken Jøssund fra skolehageprosjektet til Økologisk Norge. Hun er ekspert på sette i gang dyrkeprosjekter og utforske de mulighetene som ligger i å dyrke fram en helt egen matjungel sammen med barna. Det trenger ikke være vanskelig, det viktigste er å starte der dere er komfortabel og bare hoppe i det.
Under finner dere webinaret, et lite sammendrag og flere nyttige lenker som dere kan bruke hvis dere skal sette i gang med dyrking. Se gjerne webinaret sammen på et avdelingsmøte.
Dyrking er en fin måte for barna å oppdage hvor maten kommer fra, hele veien fra jord til bord. Det legger også til rette for gode natur og matopplevelser for barna.
Spirer og mikrogrønt er enkelt å komme i gang med og barna liker smaken. Erter eller solsikkefrø er gøye å dyrke, og det er ingenting i veien for å bruke gamle fuglefrø eller erter fra butikken.
Annikken utdyper alle punktene i webinaret sitt, så vi anbefaler å ta en titt før dere setter i gang. Det ligger også mange fine filmer og ressurser på Økologisk Norge sine nettsider og Skolehager i Norge.
Husk at det ikke trenger å være så vanskelig. Start i det små og utvid etterhvert, det viktigste er å komme i gang.
Fra jord til bord – Månedens tema for april. Her finner dere aktiviteter og ressurser for å komme i gang med dyrking på SFO.
Dyrking – Aktivitetsopplegg som dere kan gjøre sammen med barna om dyrking
Frøbomber – Aktivitetsopplegg hvor dere kan lage frøbomber som sprer ville vekster i naturen.
Video fra skolefrukt.no Fine filmer fra skolefrukt.no som viser hvordan tomat, eple og gulrot blir til fra frø til høsting.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Fisk og sjømat er godt for kroppen og kloden, men hvordan få inn nok fisk og sjømat i smøremåltidet i SFO? Fisk er nemlig ikke bare middagsmat - fisk kan også fint spises som plukkemat, pålegg på skiva, rulles i wraps, eller blandes til en deilig påleggssalat. Bare se her! Hva har sjømaten og sola ...
Høybråten AKS på Stovner i Oslo har god plass til matlaging i hverdagen. Vi tok en prat med kjøkkenansvarlig Susanne Tiller som har mye snacks å by på når det gjelder matlaging med barna og det å skape positive måltidsopplevelser.
Vi lager mat i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet. Vi lager all maten fra bunn, og tilbyr ikke søtsaker eller matvarer med tilsatt sukker utenom ved spesielle anledninger.
Hovedsakelig lager vi vegetarisk mat, men vi inkluderer også ofte fisk. Erfaringen med å lage mat uten kjøtt er at alle kan spise fra den samme gryta, som er mer inkluderende, og kan lette arbeidet for personalet da det blir færre mathensyn å ta stilling til.
I tillegg gir det mulighet for at barn opplever nye smakssammensetninger. Det at barn kan relatere vegetarisk mat til noe som smaker godt er viktig for å påvirke barns spisevaner og gjøre dem mer utforskende og nysgjerrig på mat.
Vi fokuserer på at måltidet blir en positiv og spennende opplevelse, og ser viktigheten av å formidle matkunnskap og folkehelse til barn. Dette innebærer blant annet at vi kommuniserer på en måte som kan skape engasjement rundt mat og matvarer gjennom involvering og utprøving av nye smaker og ferdigheter.
Når vi serverer en ny matrett eller ingrediens sørger vi for å introdusere den på en spennende og kreativ måte for å ufarliggjøre det å smake på ny mat. Noen tips er å gi maten et morsomt navn eller fortelle en funfact. Dette funker alltid, og mange som ellers ikke tør, vil smake.
Før måltidet blir barna alltid informert om hva som er på menyen og hva maten inneholder. Når vi servere gryte, sørger vi for at alle grønnsakene i gryten er synlig. Vi har erfaring med at barn ikke tør å spise om de ikke vet hva maten inneholder. Lag lekne og fargerike menyen med bilder av alle grønnsakene.
Før pandemien serverte vi alltid grønnsaker i små skåler som tilbehør til maten. For eksempel store brokkolibuketter som bare var dampet, gulrot og agurk i staver eller eplebåter. Skålene ble plassert på hvert bord, slik at det var tilgjengelig under hele måltidet.
Effekten av dette var at de som ikke ville ha, gjerne forsynte seg av grønnsakene likevel fordi vennen gjorde det eller fordi andre barn sa at det smakte godt.
De siste ukene har vi stilt noen refleksjonsspørsmål under måltidet, og det har virkelig gjort susen. Å gi barna en liten utfordring under måltidet har skapt masse engasjement, og bidratt til at måltidet har vært gøy og aktiviserende. Jeg som sto på sidelinjen opplevde bedre matro, og barna var mer lyttende til de voksne.
Refleksjonsspørsmål virket også positivt på de voksne som gjerne ikke er så opptatt av mat. Det ble enklere å være mer delaktig i måltidet og engasjere barna.
Ja, vi har matkurs sammen med barna, selv om Covid 19 akkurat nå setter noen begrensninger.
Nå som det ikke blir like mye matlaging sammen med barna på grunn av korona har vi gitt dem andre arbeidsoppgaver som gir dem eierskap til måltidet. De får for eksempel bli med å vaske bordene etter spising. Det er veldig populært og alle vil være med. Vi rullerer, og hver dag får to elever bli igjen og rydder av det som står igjen på bordene og vaske av. Det er gøy å se hvor engasjert de blir, og hvor stolte de er når de har rollen som “Vaskeansvarlig”.
Barn elsker å utforske, og å lage mat. Det å ta dem med i matlagingen gir en verdifull følelse av deltagelse og mestring. Og det gir matglede.
De erfaringene vi sitter igjen med etter endt matkurs er at de liker utrolig godt å få ansvar, og å få lov til å utvikle praktiske ferdigheter. De har vært så stolte av maten de har laget, og flere som ellers sliter med konsentrasjonen har vært veldig fokusert under matlagingen.
En forutsetning for matserveringen er at gjeldende smittevernregler opprettholdes. Våre tiltak er i samråd med retningslinjene fra Utdanningsetaten. Vi har begrenset varmmatserveringen til kun en gang i uken for hver klasse. Det er fordi vi har måtte fordele alle kohortene hver for seg. For å få kabalen til å gå opp, spiser første og andre klasse på tirsdager, og tredje og fjerde klasse på onsdager.
For å kunne opprettholde god avstand og ikke blande kohorter bruker vi andre lokaler på skolen til spising i tillegg til matsalen. Vi har også planlagt det slik at de som spiser får mulighet til å vaske hender uten å møte på en annen kohort.
Elevene blir servert mat på den tildelte plassen av kohortleder. Kjøkkenansvarlig har ansvar for å påse at bord og stoler er vasket av etter hver gruppe. Det er satt av 10 minutter mellom hver servering til dette. Med tanke på økonomiske rammer har ikke dette gitt oss utfordringer.
Ellers i uken serverer vi melk og frukt når de spiser sin egen matpakke.
Matjungelen kan vel så mye bli brukt til inspirasjon når dere tilpasser oppskriftene og aktivitetene til fasilitetene dere har.
Barn er kresne, og forskning sier at barn må smake opptil 15 ganger for å tilvenne seg en ny smak. Vær tålmodig, ikke gi opp om en matrett ikke falt i smak første gang. Kanskje den vil gjøre det andre gang. Lag godt tilbehør til supper, noe som knaser er alltid populært. Til å med kikerter!
Bruk bilder når du forteller om dagens mat så barna blir kjent med ingrediensene.
Være gode rollemodeller – oppfordre og motivere barna til å smake på maten.
Bruk tid på å introduserer maten og bidra til sosialt samvær under måltidet.
Tenk nytt, tenk fargerikt, gå inn med et åpent sinn. Det å bidra til matglede og god folkehelse er en nasjonal dugnad, og vi har som oppgave å gjøre den jobben hos barna!
Tusen takk til Høybråten AKS og Susanne som har delt så mange gode tips med oss. Vi blir skikkelig inspirert! Følg gjerne Susanne på instagram for mer inspirasjon – @susanneskjøkken.
Høybråten aktivitetsskole ligger i Stovner bydel i Oslo, og har ca 280 barn.
Bemanningen består av en leder, koordinator, fire baseledere samt AKS-medarbeidere. Vi har sambruk med skolen. I tillegg bruker vi skolens gymsal, svømmebasseng, musikkrom og andre spesialrom. Vi har egen spisesal i underetasjen, med gode kjøkkenfasiliteter.
Fokuset i AKS-hverdagen er å gi barna opplevelser og erfaring de ikke møter hjemme. Vi skal bidra til at alle elevene får aktiviteter innen målområdene, fysisk aktivitet, mat og helse, natur, miljø og bærekraftig utvikling og kunst og håndverk.
Aktivitetene på Høybråten AKS tar utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen.
Som regel tilbyr vi både et måltid både før og etter AKS, med varmmatservering to ganger i uken. De resterende dagene serverer vi brødmat med pålegg. Før skoletid har vi som regel melk og korn.
Vi mener at måltidssituasjonen på AKS er en pedagogisk arena, og jobber med kompetanseheving hos de ansatte innenfor mat og helse.
Fremover skal vi i større grad fokuserer på matlagings aktiviteter med barn.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Den 11. mars skjer det store ting i jungelen, da åpner nemlig Matjungelen Barnehage!
Til nå har Matjungelen vært full av SFO-barn som leker og lærer om mat som er bra for kroppen og kloden, men nå skal alle barnehagebarna få være med på leken.
Matjungelen gir økt kunnskap og inspirasjon til hvordan ansatte kan jobbe pedagogisk med mat og måltid i barnehagen, med fokus på både helse og bærekraft. Her får barna mange muligheter til å leke, utforske og lære om mat og smak, og oppleve måltidsglede i fellesskap.
Det hele svinges i gang med en spennende lanseringskonferanse. Her får dere servert faglig påfyll, inspirasjon og ideer om mat og måltidsarbeid i barnehagen.
Tid: 11. mars, klokken 1000 – 1500.
Konferansen er gratis.
Alt innholdet ligger åpent på nettsidene våre og er gratis å bruke, men de påmeldte barnehagene vil være med i trekningen av gratis utstyrskasser med kjøkkenutstyr. I tillegg får alle påmeldte barnehager dedikert oppfølging fra oss. Hvert kvartal sender vi også ut nyhetsbrev med nyttig info om hvordan dere kan ta i bruk Matjungelen i barnehagehverdagen.
Vi trekker 40 barnehager fra de 100 første påmeldte, som vil få tilsendt utstyrskasser med godt kjøkkenutstyr, så her gjelder det å være rask på labben. Innholdet vil blant annet gjøre det enklere å ta barna med i matlagingen i barnehagen.
Påmeldingen åpner den 11. mars.
Matjungelen Barnehage er en del av konseptet Matjungelen, som er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Matjungelen Barnehage er utviklet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, i samarbeid med Folkelig AS og med støtte fra Gjensidigestiftelsen.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
I store deler av landet er det vinterferie denne uken, og om ikke så lenge kommer også påskeferien hoppende. Disse feriedagene kan være en fin mulighet for å utforske Matjungelen med morsomme aktiviteter både inne og ute.
Bruk dagen ute! Pakk med varme klær, god mat og litt ved, så kan det bli en minnerik opplevelse for både store og små.
Pinnebrød er en gammel klassiker som faller i smak hos de fleste. Det er også gøy å lage, og ikke alt for vanskelig å få til. Deigen kan lages inne i forkant, så er det bare å tvinne en håndfull deig rundt en trepinne, og steke over glørne på bålet. For å toppe det hele, kan dere teste med ulikt fyll, for eksempel ost og tomat eller eple og kanel. Når brødet er gyllent på overflaten er det bare å nyte helt nystekt brød!
Havets skattekiste er også en god og enkel fiskerett som kan lages på både grill, bål eller i stekeovn. Alle kan lage sine egne pakker med det de ønsker av oppkuttede grønnsaker og fisk, og vips så har dere både smakfulle og næringsrike skattekister til bålkosen!
Turer og opplevelser utendørs er bra for både kropp og sinn, og gode opplevelser gir barna glede av å tilbringe tiden ute i naturen. La gjerne barna være med i planlegging og gjennomføring av turen, dette vil gi både mestringsfølelse og positivt humør på turen!
Baking er en aktivitet som gjerne krever litt mer tid en det man har til rådighet i hverdagen. Det er derfor en fin aktivitet å gjøre når man har litt bedre tid i feriedagene.
Baking er noe barna ofte setter stor pris på, og det smaker jo alltid best når man har laget det selv. Inkluder barna i hele prosessen – la de finne frem ingredienser, måle opp riktig mengde og røre sammen deigen. Det gir masse mestring og skikkelig deilig bakst laget med mye kjærlighet.
En av Matjungelens mest populære aktivteter er sanseløypen, som virkelig lar både voksne og barn utfordre matmotet – og kanskje blir dere kjent med noen nye råvarer dere ikke visste at dere likte?
Bruk gjerne ingredienser dere har liggende, og se hvor mange råvarer dere klarer å gjette i denne morsomme sanseleken!
Utforsk nærområdet med Jungelbingo! Jungelbingo i fjæra er en fin måte å utforske det som finnes langs strandkanten, men dere kan også lage deres egne bingoark med elementer fra naturen rundt dere. Ta gjerne med søppelpose på veien, og plukk med dere plast som har havnet på avveie i naturen.
Det finnes massevis av aktiviteter og oppskrifter å utforske på nettsidene, det er bare å slå seg løs.
God fornøyelse!
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt på SFO/AKS!
De fleste ser for seg rødkål og hodekål når de tenker på kål, men kålfamilien består av mange flere forskjellige næringsrike sorter. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. Alle kålsortene fortjener en plass på tallerkenen. Bruksområdet er stort og mange kålsorter egner seg både til baking, steking, fermentering, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er derfor en spesielt egnet grønnsak for SFO/AKS å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak.
Hodekål og andre typer kål inneholder fytokjemikalier som glukosinolater (gir den bitre smaken når du spiser rå kål), vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et tilstrekkelig inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
Utforsk kålen sammen med barna på SFO: Aktivitet – En råvare i fokus – kål
Grønnsaksgryte med eple og hodekål er en enkel og rimelig rett å servere på SFO/AKS. Bruk glutenfri kjøttbuljong dersom noen av barna trenger glutenfritt.
Nasi Goreng – betyr «stekt ris» på indonesisk, og er en kjempegod vegetarisk gryte. Peanøttene kan fint sløyfes om noen har nøtteallergi. Grønnsaksbuljong og japansk soyasaus kan inneholde gluten – det finnes glutenfrie produkter som kan brukes dersom dere trenger å tilrettelegge for dette.
En enkel coleslaw passer perfekt som tilbehør til en rekke retter. Veldig godt til fiskeburgere!
De fleste barn elsker taco – hva med å prøve en enkel kålsalat til tacoen neste gang?
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt – www.frukt.no.
Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å gjemme seg i mens de vokser. I tareskogen lever det også mange små krepsdyr og snegler som trives godt, og siden de er god mat for fisk og sjøfugl igjen er tareskogen et populært spisested for både store og små dyr. Men når tareskogen trues av tangspisende kråkeboller, temperaturendringer og forurensing, påvirkes økosystemet i havet og mylderet av små og store dyr forsvinner. Derfor er tang og tare en en viktig del av økosystemet i havet som vi må ta vare på.
Tare er ikke bare viktig for livet i vann. Vi mennesker kan takke tang og tare for mer enn halvparten av alle innpust vi gjør hver dag, for de grønne undersjøiske plantene produserer oksygen for oss, og binder karbondioksid fra atmosfæren, på samme måte som trærne i skogen gjør.
Visste du at man kan finne opptil 100.000 smådyr på 1 kvadratmeter tare!
Du visste kanskje ikke at vi mennesker også spiser en del tare? Stoffet “alginat” som utvinnes fra tare, har en evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Stoffet brukes i alt fra medisiner og tannproteser til tekstiltrykk og ikke minst matvarer som sauser, dressinger, og iskrem. Flere kokker har også begynt å eksperimentere med egenskapene til alginat og lager bl.a. kaviarliknende kuler av mango og suppe formet som egg. Er ikke det Matjungelsk så vet ikke vi!
Du er kanskje allerede vant med tang i sushi, men hva med tang i fiskesuppen eller fiskekakene? Tørket som krydder eller grillet som chips? Tang smaker ikke veldig mye i seg selv, men kan fremheve og forsterke andre smaker fordi den har et høyt innhold av umami. Umami er den femte grunnsmaken vi har, og betyr “god smak” på japansk. Og det var faktisk tare som ble brukt da umamismaken ble oppdaget i Japan i 1908. Umamismaken er vanskelig å beskrive men finnes ofte i proteinrike matvarer som parmasan, og siden den kan forsterke andre smaker kan man også bruke litt mindre salt i maten. Samtidig inneholder tang mye jod, et mineral som vi vanligvis får i oss lite av fra kosten. Det vi får i oss av jod kommer først og fremst fra meieriprodukter og hvit fisk. Noen tangarter som bl.a. sukkertare inneholder veldig mye jod, og siden vi heller ikke bør få i oss for mye jod bør man være litt forsiktig med å spise veldig mye av det.
Det er utrolig hva slags jungel av spiselige arter som havet har å by på, og trolig vil tang og tare brukes på stadig flere områder i fremtiden. Så barna som vokser opp i dag kommer kanskje til å ha et helt annet forhold til tang og tare enn det vi voksne har i dag, det er jo litt spennende å tenke på.
For tang og tare kan være en nyttig ressurs som du nå har lært kan brukes til mye, blant annet som en del av kostholdet vårt. Og ettersom tang befinner seg lang nede i næringskjeden er det også en svært bærekraftig ressurs. Så lenge vi sørger for å bevare tangens plass i økosystemet i havet, som en undersjøisk regnskog som mange arter er avhengige av.
En morsom måte å oppdage jungelen av tang er å dra på skattejakt i fjæra! Se hvilke arter dere finner, og lag en gjettekonkurranse om hva de heter. Eller test Matjungelens fjærebingo, og bli bedre kjent med artene som lever i fjæra. Er dere skikkelig tøffe tar dere med litt tang hjem og mekker fiskekaker med tang og tare.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Barn spiser mange måltider på skole og skolefritidsordning i løpet av et år, og mange av disse kommer i en matpakke. For å sikre at barna har overskudd og energi til en lang dag med skole, lek og fritidsaktiviteter er det viktig at matpakken gir barna nok næring.
Små kropper har plass til lite mat, relativt til hvor mye næringsstoffer de trenger for å vokse og utvikle seg normalt. Det er ikke mye plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de behøver, som sukkerholdig drikke, snacks, sjokolade, søte bakevarer og kjeks. Derfor er det viktig at den maten de får i seg gir de riktig næring.
Husker dere disse tre tingene, så er dere godt på vei:
Som drikke anbefales vanlig hvit melk, juice eller vann til skolemåltidet.
TIPS!
Bruk Brødskala’n for å finne brød som er merket grovt eller ekstra grovt. Og velg matvarer med Nøkkelhullsmerket, de inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type uten Nøkkelhullet.
Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.
Selv som vi kaster mindre brød nå en vi gjorde for noen år siden kaster vi fortsatt 170 000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta de med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.
Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken
Det å lære barna å lage matpakken sin selv er verdifull kunnskap som varer livet ut. Det blir også mer bærekraftig siden det er større sannsynlighet for at barna spiser opp matpakken sin når de har laget den selv. Barna kan øve seg på å skjære opp brødskiver, smøre på pålegg, kutte opp frukt og grønt eller røre sammen kjøleskapsgrøt. De kan også få det ærefulle oppdraget med å redde middagsrester fra søpla, ved å legge dem i oppbevaringsbokser i kjøleskapet.
Fisk og sjømat inneholder massevis av viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Fisk er også en mer bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, og kan tilberedes på mange smakfulle måter. Man trenger ikke nødvendigvis finte inn flere fiskemiddager for å få i seg mer fisk og sjømat. Fisk passer også godt i matpakken, for eksempel i form av fiskekaker i pitabrød, fiskepinner i wraps, lakserester i pastasalaten, kaviar til egget, tunfiskpålegg på skiven, eller makrell i tomat på knekkebrødet.
Det er mulig du syns de er klengete, men det blir ingen matpakke uten at frukt, grønt eller bær får være med! Frukt og grønt gjør matpakken fargerik og fristende, gir en ekstra dimensjon av teksturer og smaker, og gir ikke minst barna viktige næringstoffer som kroppen trenger. Du har sikkert hørt om 5 om dagen – og det er litt enklere å få til med noen paprikaringer her og noen eplebåter der. Og en banan som mellommåltid på slutten av dagen kan være det viktige skillet mellom hyggelig og ikke så hyggelig stemning på vei hjem før middag. For barn blir også hangry hvis de ikke får jevnlig påfyll av energi.
Tips! Man kan bestille abonnement for levering av både frukt og grønt og melk og melkeprodukter på skolen. Les mer på Skolefrukt.no og Skolelyst.no
Det er mye gøy vegetarpålegg man teste ut, for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, vegetarisk postei, rødbetesalat eller pesto. Prøv dere frem med ulike smaker og konsistenser, kanskje dere finner en ny påleggsfavoritt? Uansett er det fint å ha noe å variere skinkeskiven med av og til, for man trenger jo ikke å være vegetarianer for å spise vegetarpålegg en gang i blant.
Kan det ikke? Alt slags pålegg kan legges i en wrap eller lompe og rulles ned i magen. For av og til er det fint å variere den trofaste brødskiven. Smør en base med kremost eller pesto, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Lompe med peanøttsmør og epleskiver passer også godt som et lite mellommåltid.
Å bake er fin aktivitet å gjøre sammen en regntung søndag. Ta barna med på kjøkkenet og lag matpakkemat som kan fryses ned og tas opp igjen senere. Prøv dere for eksempel på rundstykker, scones, fylte horn, pizzasnurrer eller matmuffins.
Pålegg kan kombineres i det uendelige! For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, kaviar og ost, røkelaks og agurk, leverpostei med rødbeter – eller kanskje oppdager dere noe heelt vilt som ny favorittkombo? Det er bare å eksperimentere med deres eget matpakkeverksted.
Og hvis det er vanskelig å være kreativ med pålegget kan man variere tilbehøret. Ost smaker godt til det meste, en osteskive kan varieres med tilbehør som f.eks druer, urter, salat, skinke, eple, agurk, paprika, jordbær, kaviar, eller pesto.
Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer dere litt tid om morgenen dagen etter.
Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt ved å blande havregryn med yoghurt eller melk i et glass og sett det i kjøleskapet kvelden før. Da vil grynene svelle og bli til deilig kald grøt dagen etter. Fyll glasset halvfullt med melk og gryn, kanskje litt kanel, og legg litt frukt og bær på toppen. Lett å like!
Ikke alle er sulten som en løve om morgenen, og orker ikke spise frokost. Men ettersom det er lurt å ha litt energi og næring innabords før skoledagen starter kan man heller lage en frokostsmoothie som glir lett ned. Bland melk eller juice med noen brune bananer, litt bær og en neve havregryn i en blender og vipps har man slurpet i seg en god start på dagen likevel.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?
Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.
I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.
Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på.
Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli.
Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.
Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.
Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.
Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper vi å toppe det hele med et besøk på gården sammen med noen heldige Matjungelbarn. Vi tok en liten prat med Arita for å bli litt bedre kjent.
Min mann er gårdsarvingen. Han har tre eldre søstre, men det var han som takket ja til å drive gården. Når man sier ja til å drive gård, så har man driveplikt og boplikt. Når det gjelder meg, så har jeg selv valgt å takke ja til å drive gården sammen med ham. Å ta det valget for meg har veldig mye med hvilken verdier jeg har lyst at vårt samfunn skal dyrke og satse på. Det er lettere for meg å se resultatene av produktivitet og innsats på denne jobben enn på tidligere jobber.
Jeg synes det er viktig at forbrukeren har den kunnskapen som må til for å velge riktig. Derfor er det viktig med folkeopplysning, både fra bonden og butikkjedene. Forbrukerne fortjener å vite hva de betaler for og hvorfor.
Barn er som svamper. De er i stand til å bli påvirket av alt rundt seg. Opplevelser, informasjon og ikke minst egne erfaringer. Barns skjebne er i våre hender, og desto viktigere er det at vi bruke det riktig.
Budskapet mitt er at det du er en del av, har du eierskap til. Barn må få eierskap til det vi ønsker at de skal lære. Å få være med å plante urter og grønnsaker i barnehagen, hos bonden eller hjemme er en viktig aktivitet som skaper nysgjerrighet og en form for eierskap. Bøker og bilder som viser dem bilde av et eple, er ikke godt nok. Det er lettere å komme nærmere hjertet av maten når de kan føle, kjenne og ikke minst smake på den.
Test Matjungelaktiviteten epleforskning
Naturen, den rene lufta, trærne og været, på godt og vondt ;) Og å vite at det vi dyrker er trygt å konsumere.
