Små rammer – stor matglede på Singsås SFO

Singsås SFO er en liten SFO med stort engasjement for mat og smak. Med nysgjerrighet og vilje til å se muligheter, viser de hvordan enkle grep gir mye matglede for store og små.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.

SFO-leder Katrine Kulbotten forteller at barna er med på nesten alt når det lages mat, og at barnas engasjement smitter over på de ansatte: 

– Jeg synes jo selv det er artig å lage mat, og når jeg ser hvor engasjert barna blir, gir det meg energi til å fortsette. 

De bruker Matjungelen aktivt og har prøvd flere aktiviteter fra nettsidene, og det som fenger barna aller mest, er å delta i matlagingen. Blant annet har de testet Matjungelens ovnsbakte havregrøt til frokost, hvor eplebiter på toppen ble en stor suksess. Og på dager med finvær tar de gjerne med matlagingen ut også:

– I høst var det en lang finværsperiode hvor vi var mye ute. Da laget vi vaffelrøre og stekte ute. Med lang skjøteledning gikk det fint, forteller Katrine. 

Vaflene lager de alltid med grovt mel, og den ene gangen ble det litt mye havremel. 

– Da fikk vi en kommentar av et barn om at “vaflene smakte grøt”, sier hun. Slike øyeblikk gir rom for både latter og gode samtaler med barna om smak og læring.

Veien inn i Matjungelen

Reisen med Matjungelen startet for et par år siden. Katrine er opptatt av at barna skal bli kjent med variert mat og smaker fra tidlig alder, og det var hovedgrunnen til at hun valgte å melde på sin SFO i Matjungelen. 

– Vi meldte oss på Matjungelen for et par år siden. Det var mulig å vinne utstyrspakke, og vi var en av de heldige som vant utstyrspakken med forklær og oppskriftshefter. Jeg er personlig glad i å lage mat, og synes det er viktig at barn blir kjent med variert mat og smak fra tidlig alder. Jeg er også opptatt av at barna skal være deltakende i matlagingen. Dette var hovedgrunnen til at jeg meldte oss på. I tillegg til at opplegget så inspirerende ut. 

Alle ansatte involveres i arbeidet med Matjungelen, og Matjungelens temaer har de valgt å inkludere i SFO-ens eget årshjul. – I starten brukte vi litt av møtetiden til å snakke om Matjungelen for å involvere ansatte. Og alle ansatte får nyhetsbrevet, legger Katrine til.

Gjennom månedsbrev holder de også foreldrene oppdatert på hva barna har laget, og hva som står på planen av aktiviteter for den kommende måneden. 

Realistiske mål og muligheter

Selv om engasjementet er stort, er rammene nøkterne. Med begrensede ressurser har de ingen fast matservering. Likevel har de satt seg et gjennomførbart mål om å ha minst to opplegg fra Matjungelen hver måned. Og pengene til å kjøpe frukt og grønt – de er barna med på å skaffe selv gjennom å pante flasker de samler inn i nærområdet og på lærerrommet.

– Siden vi ikke er så mange barn, trenger vi ikke mye for å kjøpe litt forskjellig frukt til for eksempel fruktspyd, sier Katrine og legger til: – Og siden de har med matpakker til alle måltider, så trenger vi ikke lage så store porsjoner når det bare skal være smaksprøver.

Gjennom et godt samarbeid med mat- og helselæreren på skolen får de også bruke rester fra undervisningen – et smart grep både for å spare på ressursene og bruke opp maten.

– For et par uker siden var det gulrot, paprika og sellerirot igjen etter undervisningen, samt en boks med rømme. Det ble en spontan runde på kjøkkenet der vi laget grønnsaker og dipp, som alle fikk smake etter matpakken til frokost. 

Hun beskriver også opplevelser der barna har tatt med seg entusiasmen hjem:

– En av guttene ble så begeistret at han ville lage det samme hjemme. Da fikk jeg bilde av barnets mor med det ferdige fatet med grønnsaker. Det er artig å se at det vi holder på med interesserer og gir resultater! 

Fra skepsis til matmot

Katrine forklarer at flere av barna har hatt holdninger om at de ikke liker grønnsaker. Men når de inviteres med på kjøkkenet og starter å kutte opp, ser hun at de ofte uoppfordret begynner å smake – og oppdager at det ikke er så verst likevel. De oppfordrer også barna til å smake på ukjent mat: 

– Den dagen vi lagde grønnsaker og dipp, ble det også smaksprøver av sitron. Alle var enige om at sitronen var veldig sur, og at sellerirot var sterk på smak. 

Slike positive smaksopplevelser er med på å styrke barnas matmot, og har gjort de ansatte mindre opptatt av å lage kun det barna allerede liker.

– Det er viktig at barna blir introdusert for nye matvarer tidlig, og at de blir vant til å lære seg til å smake på forskjellige ting. For matvanene som vi lærer tidlig, tar vi ofte med oss videre i livet, sier Katrine.

Og det å lage mat – det er en høydare for barna på Singsås! Katrine forteller om stort engasjement for å slippe til på kjøkkenet: – Jeg opplever at barna er så ivrig at det ikke blir nok oppgaver til alle.

Engasjement og personlige erfaringer

Personalet drar inn eget engasjement og kompetanse i arbeidet. Blant annet har en av de ansatte invitert barna til høsting på egen åker. 

– Her får de som vil hjelpe til å ta opp poteter. Det er veldig populært, sier Katrine. 

Av potetene og gulrøttene fra kjøkkenhagen laget de en deilig grønnsakssuppe på bålpannen, og fikk plukke rips, solbær og bringebær til dessert. I fjor bygget de også sin egen kjøkkenhage på skolen – hvor de har dyrket blant annet salat og ruccola.

– De rakk ikke å bli ferdige før sommerferien, og jeg trodde de tørket bort under varmeperioden – men salaten var helt fin og spiselig i august den, sier hun. 

Til våren har de lyst til å dyrke enda mer. Selv driver Katrine med bokashi kompostering hjemme, noe hun også kunne tenke seg å bringe inn i SFO. – Det hadde jo vært artig å prøve dette på SFO også – en egen jordfabrikk klar til vårens såing av grønnsaker. 

Og den store drømmen er et eget budsjett til å drive med Matjungelen. – Vi oppfordrer foreldrene til sunne matpakker, men det hadde nok vært enklere å få mer variasjon om maten hadde blitt servert her, sier hun.

Katrines tips til andre

Basert på erfaringene fra Singsås SFO har Katrine noen enkle råd til andre som vil komme i gang:

1. Sett dere små mål.
2. Del barna inn i små grupper – slik at alle får noe å gjøre.
3. Bruk lokale ressurser i nærmiljøet og på skolen.
4. Ta utgangspunkt i kompetansen og interessen hos de ansatte.
5. Det er viktig å ha en ressursperson som brenner litt ekstra for temaet og som er glad i å ta med barna på kjøkkenet.