På Sundvollen SFO er matglede i fellesskap en viktig del av hverdagen. De er opptatt av å både finne glede i hverdagsmaten, og å skape gode tradisjoner gjennom mat. Da er Matjungelen god å ha på laget!
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.
– Vi er en matglad SFO!
Det sier Kjersti Solbu-Hansen, SFO-leder på Sundvollen oppvekstsenter i Hole kommune. Her tilbringer ca. 80 barn og 8 ansatte mye av hverdagen sin – og måltidene er et daglig høydepunkt.
– Vi har varmmat 2 dager i uka. Tirsdagen er det ofte en tallerkenrett, mens torsdag har vi bollemat. Bollemat er veldig populært! Også selv om det gjerne bare er havregrøt – for når havregrøt serveres med eplesyltetøy blir det noe eget. Vi sørger for å kose oss med hverdagsmat, og for at maten ser innbydende ut. Vi prøver også å lage en trivelig atmosfære rundt bordet, og vi stresser lite rundt mat, sier Kjersti.
SFOen har hatt fokus på mat lenge, også før Kjerstis tid.
– Da jeg startet her i 2018 var de godt i gang. Noe jeg innførte da jeg kom hit, var at vi spiser sammen med barna og det samme som barna, for det hadde sklidd litt ut, sier Kjersti.
Når ansatte deltar aktivt i måltidet på denne måten, kan det bidra til å fremme måltidsglede og fellesskap på SFO. Måltidet er et viktig samlingspunkt i hverdagen, og mange barn vil ha mye å fortelle. Her kan personalet anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for å bidra til å utvide samtalene rundt måltidet. Personalet kan være bevisste på å inkludere alle barna, så alle opplever å være en del av flokken.
Barn er prisgitt omgivelsene sine, og den maten vi voksne gjør tilgjengelig for dem. I og med at matvanene våre etableres i oppveksten, er det viktig at barn får bli kjent med mat som er bra for både kroppen og kloden. SFO kan altså spille en viktig rolle for å legge grunnlaget for gode matvaner – ved å gi barna gode opplevelser med mat som er bra for oss, og dermed skape positive assosiasjoner til denne maten.
En av Kjerstis kjepphester har vært frukt og grønt – og det står på bordet hver dag, uansett om det er varmmat eller brødmat på menyen.
– Barna er ofte med å kutte frukt og grønt, så skjærefjølene og knivene fra Matjungelen er ofte i bruk. De eldste har en liste hvor de kan skrive seg opp for å få lov til å være med på kjøkkenet. Utover å kutte frukt og grønt, får de også være med å lage varmmat, gjøre buffeten klar og dekke på, sier Kjersti.
Når barn får delta i matlagingen skaper det ikke bare mestring og læring – det øker også sannsynligheten for at de tør å smake på maten under måltidet. Det kan også ligge både stolthet, omsorg og glede i å kunne servere mat de selv har laget til vennene sine.
Kjersti forteller videre at mat er i sentrum for flere tradisjoner på SFOen.
– Vi har en sterk tradisjon for julebord like før jul. Der serverer vi ribbe, medisterkaker, rødkål, saus og poteter. Vi prøvde oss et år uten ribbe – men det kunne vi bare glemme, for ifølge barna var det ikke julebord om de ikke fikk ribbe. Det er en stas-dag, med 80 juleoppkledde barn som får servert julemat i aulaen. Barna snakker rolig sammen og selvjustisen er høy, for ingen vil at noen skal tulle på denne dagen. Når vi har julebord, brukes store deler av SFO-dagen på mat og fellesskap rundt bordet. Vi koser oss også når vi feirer Eid – og selv om vi har godt under 10 muslimske SFOere, setter de pris på feiringen som om de skulle vært 100, sier Kjersti. Mat kan nemlig være en flott arena for å utforske likheter og ulikheter i et fellesskap, og se verdien i mangfoldet av kulturer og erfaringer.
I hverdagen er det som regel kokken Sissel som lager maten, og sørger for prikken over i-en til måltidene.
– Vi er heldig å ha en kollega som er utdannet kokk – men hos oss er hun ikke bare matkyndig, men en del av den helt ordinære bemanningen, sier Kjersti.
– Når hun er ferdig med å lage mat, går hun gjerne i gang med en aktivitet i hallen. Som en såpass liten skole hadde vi nok aldri fått gjennomslag for å få ansatt en kokk til å være kokk alene, så her gjelder det å se muligheter i ansettelsesprosesser. Vi ser en stor verdi i å ha mennesker med forskjellige fagbrev.
Kjersti forteller at Sissel akkurat har sittet sammen med barne- og ungdomsarbeider og snekker Lars, for å planlegge en belgfrukt-tipi til skolehagen, hvor barna kan sitte og kose seg med bl.a. sukkererter.
– Jeg er opptatt av å finne disse små, kreative luftlommene i hverdagen. Kanskje man har et kvarter til å starte en kreativ prosess, og et kvarter en uke senere hvor man setter et mål for å føre ideen ut i livet. Som SFO-leder har jeg stor tro på autonomi, og at de ansatte er med å eie produktet de skal være med på å lage. Det er viktig at gjengen forstår hvor mye kompetanse de egentlig sitter på! Jeg tror også det er viktig å ha faglige diskusjoner med stammespråk ofte. Vi bruker enkelkrets og dobbelkretslæring konsekvent – dobbelkretslæring på planleggingsdagene og enkelkretslæring ellers i året. Alle vet at vi kan gjøre små endringer i løpet av året, og at de store endringene skjer med en større diskusjon.
Kjersti bruker Matjungelens månedlige nyhetsbrev til inspirasjon, og forteller at de har brukt Matjungelen i arbeidet med rammeplanen og mat. Hennes beste råd til andre SFOer som vil jobbe mer systematisk med mat og måltider, er å snakke sammen med de ansatte.
– Alle er ikke best i alt, men alle er gode på noe. La de få briljere i det de er gode på og har lyst til å jobbe med. Jeg er sikker på at noen briljerer på kjøkkenet om de får lov! Når jeg snakker med barna om de voksne, snakker jeg om matspesialister, lekeeksperter, fingernemmeformingsspesialister og sportysportsentusiaster.
Hun forteller at hun er stolt over flokken sin.
– Vi dyrker faglig dyktighet, gleden av å samhandle sammen med barna, medbestemmelse og levedyktige samarbeid i barn/voksen-relasjonen og i voksen/voksen-relasjonen. Og så sørger vi for å ha det gøy sammen alltid. Dessuten har vi mat i ryggmargen – og slik vil vi ha det.
Kompetanseheving for AKS-ansatte: Oslo kommune satser på gode måltider i AKS Hvordan kan ansatte i AKS skape bedre måltider for barna? I løpet av de neste to årene skal 28 AKS i Oslo bli med oss på en skreddersydd og praktisk kompetanseheving for ansatte, for å bidra til næringsrike og bærekraftige måltider. Programmet gjennomføres på ...
Hos Tofte SFO er mat og måltidsglede et av punktene i rammeplanen som de har jobbet spesielt mye med. Med matlaging på menyen gir de barna rom til både mestring, matglede og sosialt fellesskap. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett. På sørspissen av Hurumhalvøya i Asker kommune, omkranset av både fjord, skog ...
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til deres SFO/AKS! Vi trekker 5 heldige vinnere. I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange ...
Skap plass for mer matglede på SFO! I august er det premiere på den nye Matjungelen-spalten i magasinet SFOnett. Vi er veldig glade for dette samarbeidet med de flinke folkene i Nettverket for SFO. I de kommende utgavene vil du få massevis av inspirasjon og gode tips fra andre SFOer som jobber med Matjungelen. Vi håper du har lyst til å lese! Her er første artikkel fra samarbeidet:
Roligere måltider, mer frukt og grønt, omvendte fiskeskeptikere og inspirert personale. Det er den nye hverdagen på Os SFO Rakkestad, etter at de bestemte seg for å sette matglede på menyen.
Hver ettermiddag klokken ett tripper ti par ivrige barneføtter ned trappene på Os SFO Rakkestad. De er på vei til kjøkkenet, hvor de sammen med to voksne skal skjære opp grønnsaker, koke egg, dekke på bordene. Eller kanskje hakke purrer og pærer, koke erter, skvise sitron og stavmikse alt sammen til en knallgrønn Hulken-suppe. Etterpå skal de stolt presentere dagens måltid til resten av barna.
– Det at barna får lov til å være med på matlagingen i hverdagen, har virkelig bidratt til å øke måltidsgleden her i huset, sier vikarierende SFO-leder Rita Marie Eriksen.
Da hun startet i stillingen sin sent i fjor, hadde ikke SFOen noe særlig fokus på verken mat eller måltidsglede. Barna gikk rett ut på lekeplassen etter skolen, og ble ropt inn på kjøkkenet når maten var klar. Maten ble servert på buffetbord, og måltidene var ofte preget av uro, mens barna gikk frem og tilbake og forsynte seg.
– Når det er 60 barn som skal opp og forsyne seg fra et buffetbord, blir det fort veldig travelt. Nå er maten dekket på bordene, og vi gjør vårt beste for å alltid ha en voksen som sitter ved hvert bord. Barna har vært veldig positive til disse endringene, og jeg merker blant annet at de barna som ofte har slitt med å holde seg fokusert, nå klarer å sitte roligere lenger og bruker litt mer tid på å spise. Før ble de så distrahert av all bevegelsen i rommet, at de gjerne bare spiste et halvt knekkebrød og gikk fort videre for å gjøre noe annet. Nå er det mye mer hygge rundt bordet. Det er tid og ro til gode samtaler, og det bidrar også til å skape mer måltidsglede.
Det er ikke bare rammene rundt matserveringen som har endret seg – selve maten har også fått et løft. Tidligere besto det ukentlige varmmåltidet gjerne av lettvinte løsninger som ostesmørbrød og posesuppe, og det var fokus på at alt skulle gå kjapt. Nå er menyen oppgradert med alt fra gulrotsuppe til fisketaco.
– Vi har fått mye mer fokus på frukt og grønt, og spiser mye mer fisk. En dag satt jeg ved siden av et barn som igjen og igjen sa ”Jeg liker ikke laks!” selv om han spiste flere porsjoner av det. Da jeg forklarte at den rosa fisken han spiste faktisk var laks, utbrøt han, “Åja, jeg liker visst laks, jeg!” Det er gøy å se hvor åpne barna faktisk er for all slags mat. Jeg har ofte fått tilbakemeldinger fra overraskede foreldre som sier “oj, har barnet mitt spist det?!”, fordi barnet vanligvis ikke tør å prøve den slags matvarer, forteller Rita Marie Eriksen.
Da hun startet som vikarierende leder på Os SFO Rakkestad i desember, ble hun tipset om Matjungelen, og bestemte seg for å melde SFOen på. Hun har tidligere jobbet i barnehage, hvor helsefremmende mat var en viktig del av det pedagogiske arbeidet – og hun synes at Matjungelen virket som en god måte å implementere dette fokuset på SFO også. Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for barn i SFO/AKS, som blant annet består av en kompetansehevingspakke for de ansatte, aktivitetsopplegg for barna, materiell, utstyr og oppskrifter til bruk på SFO.
– Å bruke Matjungelen gjør arbeidet med mat og måltider på SFO veldig mye lettere. Jeg trekker både på månedens tema, aktivitetene, oppskriftene og kompetansehevingen. Resultatet har blitt at vi har mye mer fokus på mat nå enn tidligere, sier Rita Marie.
På Rita Maries første personalmøte, holdt hun Matjungelens kom i gang-kurs for de ansatte. De så introduksjonsfilmen om Matjungelen, laget gulrotsuppe og fikk prøve sanseløype hvor de skulle lukte, føle og smake seg frem til ulike råvarer.
– Da vi var ferdige, fortalte jeg at fremover skulle barna få lov til å være med på det de akkurat hadde prøvd – de skulle få være med å lage mat og prøve forskjellige mataktiviteter. De ansatte synes det var gøy, og ble veldig inspirert. I etterkant har vi også fulgt opp med enkelte av dypdykkene på personalmøter, som byr på kompetanseheving innenfor forskjellige emner.
Sanseløypen fra personalmøtet viste seg for øvrig å være veldig populær blant barna også.
– Barna synes det var kjempespennende! Vi brukte faktisk også sanseløypen til skrivetrening – og det var så gøy å se førsteklassingene som to og to øvde seg på å skrive gulrot, løk, kanel… Så mat kan absolutt brukes som ramme for mange forskjellige typer læring.
Rita Marie vet ikke så mye om hva som skjer fra høsten av, når vikariatet hennes er overstått, men hun føler seg trygg på at barna fortsatt vil få være med på kjøkkenet.
– Alle de ansatte har vært kjempeflinke til å ta barna med på matlagingen. Det tror jeg de kommer til å fortsette med uansett, for det synes både barn og voksne er gøy, sier hun.
Hvorvidt det strukturerte arbeidet med mat, måltider og Matjungelen fortsetter, er avhengig av hvorvidt den faste SFO-lederen velger å prioritere det, poengterer Rita Marie.
– Det å lese seg opp og lage planer må jo gjøres i den administrative tiden, og det er det kun SFO-leder her som har. Så når jeg har kontortid, lager jeg et forslag til en ukeplan. Jeg skriver ut ukeplanene, oppskriftene og aktivitetene og setter dem i hver sin perm, så de er lett tilgjengelige på SFO. Vi har ikke tid til at alle de ansatte kan lese seg opp inne på Matjungelens nettsider, så derfor lager jeg en kort beskrivelse av hvordan jeg har tenkt at vi kan jobbe med temaene og aktivitetene. Tidligere har vi også hatt en slags stafett, hvor jeg satte meg selv opp på en aktivitet første dag, sammen med en annen ansatt. Neste dag tok den ansatte med seg en ny ansatt, og en ny gruppe barn, og gjennomførte aktiviteten med dem. Og så fortsatte liksom stafettpinnen videre – slik at det alltid var én ansatt som hadde erfaring med å gjennomføre aktiviteten.
Selv om Os SFO Rakkestad har fått gode hverdagsrutiner på mat og måltider, hender det selvfølgelig at tiden ikke strekker til.
– Det er jo også dager – som i dag – hvor vi er såpass preget av ferie og permisjoner at vi ikke har mulighet til å ta barna med på kjøkkenet. Da må vi bare legge det på hylla akkurat i dag – men så kan vi fortsette igjen i morgen, sier Rita Marie.
Hvordan påvirker dette matfokuset budsjettet på SFO, da? Rita Marie Eriksen har ikke oversikt over hvor store matutgiftene var tidligere – men hun har i hvert fall ikke fått noen tilbakemeldinger fra ledelsen om at hun bruker for mye i dag. For selv om råvareutgiftene kanskje er høyere enn før, har hun spart stort andre steder.
– Tidligere gikk det utrolig mange porsjonsbegre med smør, fordi man synes det var så grisete med de store smørboksene. Men når alle barna forsyner seg med to sånne porsjonsbegre, blir det jo kjempedyrt! Så nå bruker vi heller små glasskåler til å fordele smøret i, og jeg har fått tilbakemelding på at vi har spart veldig mye på å kutte ut porsjonsbegrene. Dessuten gikk det mye i papptallerkener før, for å slippe oppvask – og vi har spart en del på å slutte med engangsservise. Det er jo vinn-vinn, både økonomisk og miljømessig. Vi har også spart på å kutte ut ting som saft, syltetøy og peanøttsmør i hverdagen, og heller kjøpe det inn en gang i blant. Da blir det også ekstra stas, sier Rita Marie.
Hun understreker likevel viktigheten av at både kommune og ledelse har åpenhet for å inkorporere mat i budsjettet.
– Hvis vi ikke får lov til å handle inn kvalitetsmat, kan vi ikke få det til. Nå ser vi for øvrig at frukt og grønt er i ferd med å bli kjempedyrt, dessverre. Paprika kan jeg nesten ikke kjøpe inn lenger, fordi det koster så mye. Men da må vi prøve å finne billigere alternativer – og barna elsker å knaske på både blomkål, gulrøtter og brokkoli.
Det er lett å bli smittet av Rita Maries entusiasme. Samtidig kan det nok også være lett å se begrensningene på sin egen SFO – kanskje det føles som om den har for lite kjøkken, for travle dager, for store barnegrupper?
– Jeg tror det er viktig at man ikke tenker for stort. Hvis man har 160 barn på SFO, er det selvfølgelig lett å bli overveldet av tanken om å ta alle med på kjøkkenet. Men da kan man jo bare ta med små grupper om gangen – og i løpet av en periode, så får alle barna som har lyst prøvd å være med på matlagingen. Litt er så mye bedre enn ingenting!
Artikkelen er skrevet av Matjungelen for SFOnett. Følg Nettverket for SFO på Facebook for mer godt SFO-stoff. Vi gleder oss til å dele enda mer om matglede på SFO i de kommende numrene!
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
De fleste barn får allerede påskesnop hjemme i løpet av påskeferien. Her er tips hvordan vi kan lage påskekos på SFO uten at barna får dobbelt opp med snop.
