Måltidet som arena for mestring og inkludering – på Røråstoppen SFO

På Røråstoppen SFO utenfor Tønsberg har de gjennom Matjungelen gjort måltidene til en viktig arena for fellesskap, mestring og inkludering – og tatt mange smarte grep som absolutt kan inspirere flere.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO.

Vi har snakket med inspektør og SFO-leder Merete Hildre. Sammen med resten av personalet forteller hun hvordan de jobber for å skape gode rammer rundt måltidene, og hvorfor dette har blitt en så viktig del av SFO-hverdagen.

Inngangen til Matjungelen

Da Merete startet i jobben på Røråstoppen, kjente hun allerede til Matjungelen fra før. Med et ønske om å heve kvaliteten på mattilbudet på SFO, ble Matjungelen derfor et naturlig verktøy å bruke. For SFO-lederen handlet satsingen om å sikre at barna får sunn og god mat i løpet av dagen. Også i en travel hverdag der måltidet lett kan bli nedprioritert.

– Små mager trenger kvalitet, fremhever Merete. 

Hun forteller at skolen allerede var påmeldt Matjungelen, men ressursene ble lite brukt i praksis. Et viktig grep ble derfor å involvere hele personalet og fordele ansvaret – slik at eierskapet ble spredt til hele personalgruppen. Gjennom året fordeles Matjungelens månedlige temaer mellom de syv ansatte. Hver av dem får ansvaret for å finne aktiviteter og oppskrifter som presenteres for resten av gruppen på siste personalmøte i måneden.

– Det ville vært enkelt for meg som leder å plukke ut og dele oppskrifter og aktiviteter, men jeg opplever det som viktig at alle ansatte blir kjent med og trygge på å bruke Matjungelen selv. Det gir større eierskap, og åpner også for at de kan finne inspirasjon ut over det jeg eventuelt hadde valgt ut, forteller Merete.

Sammen har Merete og de ansatte funnet gode løsninger for mat- og måltidsarbeidet.

– Vi har en engasjert personalgruppe som både ønsker og tar ansvar. Det gjør at alle får en felles forståelse av hvordan opplegget er bygget opp, og det gir oss et godt grunnlag for refleksjon og faglige diskusjoner i fellesskap, legger hun til.

Vennekafé for økt trivsel

Erfaringene fra mat- og måltidsarbeidet førte etter hvert til et ønske om å organisere måltidene på en ny måte. Tidligere spiste elevene på Røråstoppen klassevis ved langbord, noe de ansatte opplevde som både støyende og stressende. 

– Vi prøvde ulike tiltak, som samtalekort og voksne aktivt til stede ved bordene, men opplevde likevel at måltidene ikke ble en god opplevelse for alle, forteller de. 

Slik oppsto ideen om en vennekafé. Der kan elevene komme og spise når det passer, innenfor faste rammer. I et eget område med runde bord sitter barna sammen med vennene sine. Det har skapt en roligere og hyggeligere ramme rundt måltidene. Personalet opplever at vennekaféen styrker både fellesskapet og relasjonene mellom barna.

– Gjennom vennekaféen får barna mulighet til å velge hvem de sitter sammen med, noe som senker terskelen for deltakelse og bidrar til at ingen trenger å sitte alene. Samtidig skaper de uformelle rammene rundt måltidet en naturlig arena for samtale og relasjonsbygging, ifølge kollegaene.

– Vennekaféen vår bidrar også til at måltidene oppleves som fleksible og hyggelige. Vi har en lav terskel for å smake på nye ting, det er helt greit å prøve litt og ikke like det. Det viktigste er at barna tør å smake.

Anbefaler å gå «all in»

På Røråstoppen SFO serveres det mat til rundt 60 barn hver uke. Med et yrende engasjement, vilje til å prøve og feile, og en god dose planlegging, har gjengen på Røråstoppen raskt sett gode resultater. 

– I mange sammenhenger kan det være lurt å ta små steg, men vårt viktigste tips er faktisk å gå «all in», sier de og legger til: – Hos oss gikk vi fra ett varmt måltid og fire brødmåltider, til tre varme måltider, yoghurt/grynbar én dag og hjemmelagde rundstykker én dag i uken – med stor suksess.

De forteller at de har strukturert uken med faste retter hver dag, noe som forenkler planleggingen: havregrøt på mandager, plukktallerken med kjøtt, fugl eller fisk med grønnsaker på tirsdager, yoghurt- og grynbar på onsdager, suppe på torsdager og rundstykker på fredager. 

– Samtidig har vi vært opptatt av å legge lista på et realistisk nivå og gjøre det vi får til. Vi har vært bevisste på å velge retter som er enkle å lage innenfor tidsrammene vi har, forteller de. 

– Noen oppskrifter som krever mer tid gjennomfører vi over flere uker, i mindre grupper, slik at alle barna får delta etter tur. Dette har vi blant annet gjort med «skattekiste» med fisk.

For å få dette til i en hektisk SFO-hverdag fordeles oppgavene mellom de ansatte. Morgentimene brukes aktivt til forberedelser, der noen ansatte kutter frukt og grønnsaker til dagens måltider, eller setter deig til rundstykker. Og i løpet av dagen tar noen andre med seg en gruppe barn på kjøkkenet.

– Underveis har vi brukt mye tid på å evaluere og justere, noe som har vært avgjørende for å finne gode løsninger som fungerer i praksis.

Barna har fått en nøkkelrolle

Også barna har fått en viktig rolle i mat- og måltidsarbeidet på Røråstoppen. Hver dag tar en av de ansatte med seg en liten gruppe elever fra 5.–7. trinn inn på kjøkkenet for å bidra i matforberedelsene. Og det er populært blant barna!

– En viktig nøkkel for oss har vært å bruke elever fra 5.–7. trinn som ressurser i matlagingen, gjerne to til fire elever om gangen, sier Merete og kollegaene.

Med små grupper blir det rom for at alle blir sett og får delta aktivt. Personalet er også bevisste på hvordan gruppene settes sammen.

– Det gjør at vi kan støtte barn som trenger det, og bidra til gode samspill på tvers av vennskap og alder, forklarer de.

Selve matlagingen blir samtidig en felles aktivitet der barna samarbeider om konkrete oppgaver. Personalet opplever at det skaper både mestringsfølelse og tilhørighet – uavhengig av ferdighetsnivå.

– At det er lov å smake, prøve og også å ikke like noe, gjør at alle kan delta på egne premisser, sier de.

Barna involveres også i praktiske oppgaver rundt måltidet, som opprydding og vasking, og mange ønsker å bidra. Ifølge personalet gjør dette måltidene til mer enn bare matpauser.

– Måltidene blir en viktig sosial arena for inkludering, fellesskap og trygghet, sier kollegaene.

Små grep har gitt større matglede

Barnas respons har vært svært positiv, og personalet opplever at både matgleden og matmotet har vokst i barnegruppen.

– Enkle tiltak, som vannbar, har hatt stor effekt. Ved å tilsette frukt eller grønnsaker i vannet vekker vi nysgjerrighet og inspirerer barna til å smake på nye ting, forteller de.

SFO-en har også tatt i bruk andre aktiviteter fra Matjungelen, som krydderløype, for å gjøre barna tryggere på nye smaker. Slike aktiviteter har bidratt til å senke terskelen for å prøve ny mat – enten det er paprika med dipp eller nye kryddersmaker.

– Vi har mange barn som smaker og spiser andre ting nå enn ved oppstart i august, sier de og legger til at en viktig forutsetning er at de har nok voksne til stede for å gjennomføre aktivitetene på en god måte.

Slik har de fått det til

Ifølge kollegaene har det vært avgjørende med en åpen tilnærming og vilje til å stå i utfordringer. Og ikke minst det at de har stått samlet i ønsket om å gi barna gode mat- og måltidsopplevelser. 

– Det har vært viktig at alle drar i samme retning. God kommunikasjon underveis har vært sentralt, men det har også vært viktig å gi handlingsrom til de som jobber tettest på barna, slik at de kan finne løsninger som fungerer best i praksis. Støtten fra rektor, både i form av ressurser og oppmuntring, har vært avgjørende for utviklingen, sier de.

Hver måned har de frigjort tid til et felles personalmøte på ettermiddagstid. Der tiden brukes målrettet til rutiner, kompetanseheving og refleksjoner for å videreutvikle praksisen ved SFO-en.

– Til høsten gleder vi oss til å prøve ut nye oppskrifter, og videreutvikle og utvide aktiviteter vi allerede har gode erfaringer med, forteller de.

Merete beskriver skoleåret som både lærerikt og inspirerende.

– Et viktig «aha-øyeblikk» for oss har vært å se hvor mye vi faktisk har fått til i løpet av dette skoleåret. Samtidig har det vært veldig inspirerende å oppleve hvordan de ansatte tar ansvar, tar tak og bare gjennomfører, sier hun.

Så hva anbefaler de andre som vil komme i gang? 

– Vårt råd er å tørre å prøve, svarer kollegaene og legger til: – Det er gjort et grundig og godt arbeid fra Matjungelens side, som er godt forankret i hverdagen vår. Opplegget er relevant og lett å ta i bruk, og det inneholder mange morsomme aktiviteter som lar seg gjennomføre innenfor rammene av SFO-tiden.

For Røråstoppen handler arbeidet med mat og måltider til syvende og sist om mer enn mat – det handler om å skape fellesskap der barna opplever mestring, trygghet og tilhørighet.