Mestring og glede med matlaging på Vigra SFO

På Vigra SFO er Matjungelen et fast ukentlig aktivitetstilbud. Det gir barna rom til å utforske og oppleve glede og mestring på kjøkkenet. Nederst i artikkelen deler Eirik sine beste tips for deg som vil komme i gang med matlaging med barna.

Artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett.

Matlaging som fast aktivitet i SFO

På den naturskjønne øya Vigra, like nord for Ålesund i Møre og Romsdal, finner vi Vigra SFO. Der har matlaging med barna vært en del av SFO-hverdagen over en årrekke, men i 2022 bestemte de seg for å melde seg inn i Matjungelen og sette matlaging som et fast aktivitetstilbud på sin SFO. Med matlaging på menyen krydrer de SFO-hverdagen med mestring, matglede og sosialt fellesskap.

Verdien av matglede er enorm, sier SFO-leder Eirik Solli.

Matjungelen som fast aktivitetstilbud

På Vigra har de en aktivitetsbasert SFO-hverdag, med faste aktiviteter på agendaen hver dag knyttet til enten fysisk aktivitet og lek, kunst og håndverk eller matlaging. Hver fredag klokken to er det duket for Matjungelen, hvor barna inviteres inn på kjøkkenet for å lage mat sammen.   – Vi deler barna inn i kjøkkengrupper på tvers av alder. Då får alle barna delta på Matjungelen ein gong i månaden, og så køyrer vi likt opplegg kvar veke. Først snakkar vi om månadens tema i Matjungelen, til dømes matmot. Då snakkar vi om korleis kvar enkelt opplever å prøve ut ny eller annleis mat, om vi et med augne, nasen eller om det er forhandsbestemt kva vi et. Deretter går vi over til kokkelering, forteller Eirik.

På forhånd har den voksne samlet all maten de trenger på et eget sted. Når barna har fått utdelt hver sin oppskrift leser de gjennom den i fellesskap, og underveis kan barna komme å hente det de trenger til oppskriften. – Borna gjer all jobben sjølv, og resultatet blir som det blir. Ingen matrettar blir like! sier Eirik.

Nytt tema hver måned

Å bruke Matjungelen har Eirik opplevd som positivt. Hver måned lager han som SFO-leder et opplegg med utgangspunkt i årshjulet og “Månedens tema” fra Matjungelen. – Det einaste vi legger til er spalten «snakk med barna». Der undrar vi oss saman om ulike spørsmål knytt til månadens tema, forteller Eirik. I starten brukte de filmsnuttene og gjennomførte ulike aktiviteter knyttet til tema sammen med barna. – Men det viste seg fort at sjølve matlaginga var det borna ynskja. Då fann vi enkle og billige matrettar frå Matjungelen sine oppskrifter som vi kunne knytte til månadens tema, sier Eirik. Mat som barna kjenner fra før med en liten vri har vært en stor hit på Vigra, slik som grønne havrelapper, taco med fisk eller hjemmelaget tomatsuppe.

– I Matjungelen ligger det ferdige opplegg ein kan velje å bruke, eller vi kan velje å gjere ein eigen vri på det. Det sparer oss for mykje planleggingstid, og barna elskar det. Det har eigentleg vore heilt uproblematisk å starte opp og gjennomføre. Det er så enkle opplegg at kven som helst kan gjennomføre det! sier Eirik.

Når barna får være med på matlagingen øker matmotet og matgleden

På kjøkkenet er det barna som får sitte i førersetet. – Dei vaksne er der som veiledarar og skal i minst mogleg grad involvere seg i matlaginga, poengterer Eirik. Det tror han er viktig for at barna skal oppleve mestring, og for at de tør å smake.

– Vi høyrer stort sett kvar einaste gong at eit born seier «eg likar ikkje det» eller «eg bruker ikkje å ha på sånn». Men vi har som regel at vi et alt som høyrer til. Kvar gong prøver dei, og stort sett liker dei det. Hadde det vore slik om dei vaksne serverte det? Kanskje? Men ofte ser vi i auga på dei at dei har eit eigarskap til matretten og vilja til å prøve. Det blir noko heilt anna, sier Eirik.

Når barna er med på kjøkkenet viser de en enorm lyst til å lage mat, prøve nye matretter og smake på ulike ingredienser underveis. Det gir en enorm matglede og mestring. – Størst av alt er meistringa kvar enkelt oppnår, poengterer Eirik.

Dypdykk i havets skatter

Med havet som nærmeste nabo valgte de for et par år siden å dykke dypere inn i temaet “fra fjord til bord” på SFO. – Vi bur nær kysten og har stor tilgang til havets skatter, sier Eirik. Med involvering av de foresatte var de så heldige å få en av de foresatte som driver med fiske til å ta med seg et utvalg av bifangsten til SFO. Her var det alt fra piggskater til hai som barna kunne få utforske.

– Vi laga til eit langbord på skulekjøkkenet der vi la fisken utover på skjærebrett. Dei som ynskja kunne komme innom å utforske. Nokon prøvde seg på sløying, medan det var nok for andre å sjå. Dei som ville smake på fisken, måtte då lage den til sjølv. Dei valde seg ein fisk og gjorde sitt for å filetere den, steikte den og åt, forteller Eirik. Det skapte stort engasjement hos barna.

– Nokon tok òg med seg trofear heim, då snakka vi alt frå fiskeauge til piggen på haien! 

Prøve og feile for å finne ut hva som fungerer

Ifølge Eirik var det helt naturlig å bringe skolekjøkkenet inn i SFO-hverdagen. Og med hjelp av enkle opplegg fra Matjungelen hadde de et godt utgangspunkt for å involvere barna i matlagingen. Men prosessen har likevel båret med seg noen utfordringer. – Vi har møtt på fleire utfordringar på vegen når det kjem til tidsaspekt, gruppestørrelser, blanding av trinn og budsjett. Men vi har prøvd ut mykje forskjellig, og funne ut kva som passar for oss, sier Eirik. – Den første tida var nok tidsaspektet eit utfordring, men etter kvart vart vi gode til å dele roller i gruppa og kjøkkenet vart rydda undervegs, før maten vart servert. Vi var òg så heldige å få eit oppstartsett med ulike kjøkenreiskapar frå Matjungelen, noko som var til stor hjelp med tanke på budsjett.

Eierskap både hos personalet og barna

For å få dette til over tid har interessen fra de ansatte vært helt avgjørende. – Det at nokon tar eigarskap i aktiviteten og kan glede seg saman med barna. Det skal vere glede i det å lære, og som det meste anna må der vere engasjement frå den vaksne. Samtidig mener Eirik at det å la barna få undre seg og gjennomføre matlagingen på sin måte, i utgangspunktet krever minimalt fra de ansatte.

– Det blir litt rot og søl, men dette skal vere ein arena for å lære.

Barna må gjere heile prosessen sjølv, så rydding er noko dei med tida har lært å gjere undervegs. Den største utfordringa var nok å få dei vaksne til å senke skuldrane, slik at det var rom for å prøve, feile og lære. Og det å tenke enkelt var også viktig – å finne små prosjekt som kunne gjennomførast.