Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø – men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?
Matproduksjon står for en stor del av klimagassutslippene som bidrar til global oppvarming. Å spise mer bærekraftig er en del av løsningen, og heldigvis er ofte næringsrik mat også bærekraftig mat. Dermed kommer vi langt ved å følge de nasjonale kostrådene. Å begrense mengden rødt kjøtt, salt og sukker og spise mer av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er generelt bra for både kroppen og kloden. Men hva mer?
Av all maten som produseres i verden, så blir nesten 1/3 kastet. Se, lukt og smak før dere kaster mat som nærmer seg utløpsdato. Øv på å kjøpe inn og tilberede mat i passe mengder, slik at den blir spist opp. Blir det likevel rester? Lag en restefest! Grøtrester kan f.eks bli til lapper og oppskåret frukt kan gå i en smoothie.
Plastemballasje på avveie er ikke bra for naturen og brytes ikke ned. Det kan bli tungt å bære med seg skjeer og gafler av metall til alle på tur, men hva med å fordele litt i hver sekk? Bruker dere mye engangsplast når dere er på SFO også? Er det noe av dette som kan byttes ut?
Hvis det er mulig, velg lokal mat når det er i sesong her i Norge. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking i drivhus og CO2-utslipp fra transport. Sesongmat smaker godt og gir variasjon i kostholdet gjennom året.
Prøv å dyrke noe selv på SFO. Så frø og se det spire og gro! Eller kanskje dere kan dra på besøk til noen som produserer mat? Det er viktig å forstå verdien av maten og hvor den kommer fra, og kunnskap kan skape en sterkere tilknytning til både maten og naturen.
Og til slutt – la også barna få komme med sine forslag til hvordan dere kan ta gode og bærekraftige matvalg på SFO. Kanskje kommer dere på noe lurt sammen?
Hva er bærekraft? – Denne filmen fra FN-sambandet kan være fin å se sammen med barna
Månedens tema – Bærekraftig mat
Bærekraftige matvalg på SFO – Webinar med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet
Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å gjemme seg i mens de vokser. I tareskogen lever det også mange små krepsdyr og snegler som trives godt, og siden de er god mat for fisk og sjøfugl igjen er tareskogen et populært spisested for både store og små dyr. Men når tareskogen trues av tangspisende kråkeboller, temperaturendringer og forurensing, påvirkes økosystemet i havet og mylderet av små og store dyr forsvinner. Derfor er tang og tare en en viktig del av økosystemet i havet som vi må ta vare på.
Tare er ikke bare viktig for livet i vann. Vi mennesker kan takke tang og tare for mer enn halvparten av alle innpust vi gjør hver dag, for de grønne undersjøiske plantene produserer oksygen for oss, og binder karbondioksid fra atmosfæren, på samme måte som trærne i skogen gjør.
Visste du at man kan finne opptil 100.000 smådyr på 1 kvadratmeter tare!
Du visste kanskje ikke at vi mennesker også spiser en del tare? Stoffet “alginat” som utvinnes fra tare, har en evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Stoffet brukes i alt fra medisiner og tannproteser til tekstiltrykk og ikke minst matvarer som sauser, dressinger, og iskrem. Flere kokker har også begynt å eksperimentere med egenskapene til alginat og lager bl.a. kaviarliknende kuler av mango og suppe formet som egg. Er ikke det Matjungelsk så vet ikke vi!
Du er kanskje allerede vant med tang i sushi, men hva med tang i fiskesuppen eller fiskekakene? Tørket som krydder eller grillet som chips? Tang smaker ikke veldig mye i seg selv, men kan fremheve og forsterke andre smaker fordi den har et høyt innhold av umami. Umami er den femte grunnsmaken vi har, og betyr “god smak” på japansk. Og det var faktisk tare som ble brukt da umamismaken ble oppdaget i Japan i 1908. Umamismaken er vanskelig å beskrive men finnes ofte i proteinrike matvarer som parmasan, og siden den kan forsterke andre smaker kan man også bruke litt mindre salt i maten. Samtidig inneholder tang mye jod, et mineral som vi vanligvis får i oss lite av fra kosten. Det vi får i oss av jod kommer først og fremst fra meieriprodukter og hvit fisk. Noen tangarter som bl.a. sukkertare inneholder veldig mye jod, og siden vi heller ikke bør få i oss for mye jod bør man være litt forsiktig med å spise veldig mye av det.
Det er utrolig hva slags jungel av spiselige arter som havet har å by på, og trolig vil tang og tare brukes på stadig flere områder i fremtiden. Så barna som vokser opp i dag kommer kanskje til å ha et helt annet forhold til tang og tare enn det vi voksne har i dag, det er jo litt spennende å tenke på.
For tang og tare kan være en nyttig ressurs som du nå har lært kan brukes til mye, blant annet som en del av kostholdet vårt. Og ettersom tang befinner seg lang nede i næringskjeden er det også en svært bærekraftig ressurs. Så lenge vi sørger for å bevare tangens plass i økosystemet i havet, som en undersjøisk regnskog som mange arter er avhengige av.
En morsom måte å oppdage jungelen av tang er å dra på skattejakt i fjæra! Se hvilke arter dere finner, og lag en gjettekonkurranse om hva de heter. Eller test Matjungelens fjærebingo, og bli bedre kjent med artene som lever i fjæra. Er dere skikkelig tøffe tar dere med litt tang hjem og mekker fiskekaker med tang og tare.
På Sundvollen SFO er matglede i fellesskap en viktig del av hverdagen. De er opptatt av å både finne glede i hverdagsmaten, og å skape gode tradisjoner gjennom mat. Da er Matjungelen god å ha på laget! Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO. – Vi er en ...
Kompetanseheving for AKS-ansatte: Oslo kommune satser på gode måltider i AKS Hvordan kan ansatte i AKS skape bedre måltider for barna? I løpet av de neste to årene skal 28 AKS i Oslo bli med oss på en skreddersydd og praktisk kompetanseheving for ansatte, for å bidra til næringsrike og bærekraftige måltider. Programmet gjennomføres på ...
Hos Tofte SFO er mat og måltidsglede et av punktene i rammeplanen som de har jobbet spesielt mye med. Med matlaging på menyen gir de barna rom til både mestring, matglede og sosialt fellesskap. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett. På sørspissen av Hurumhalvøya i Asker kommune, omkranset av både fjord, skog ...
Barn spiser mange måltider på skole og skolefritidsordning i løpet av et år, og mange av disse kommer i en matpakke. For å sikre at barna har overskudd og energi til en lang dag med skole, lek og fritidsaktiviteter er det viktig at matpakken gir barna nok næring.
Små kropper har plass til lite mat, relativt til hvor mye næringsstoffer de trenger for å vokse og utvikle seg normalt. Det er ikke mye plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de behøver, som sukkerholdig drikke, snacks, sjokolade, søte bakevarer og kjeks. Derfor er det viktig at den maten de får i seg gir de riktig næring.
Husker dere disse tre tingene, så er dere godt på vei:
Som drikke anbefales vanlig hvit melk, juice eller vann til skolemåltidet.
TIPS!
Bruk Brødskala’n for å finne brød som er merket grovt eller ekstra grovt. Og velg matvarer med Nøkkelhullsmerket, de inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type uten Nøkkelhullet.
Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.
Selv som vi kaster mindre brød nå en vi gjorde for noen år siden kaster vi fortsatt 170 000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta de med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.
Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken
Det å lære barna å lage matpakken sin selv er verdifull kunnskap som varer livet ut. Det blir også mer bærekraftig siden det er større sannsynlighet for at barna spiser opp matpakken sin når de har laget den selv. Barna kan øve seg på å skjære opp brødskiver, smøre på pålegg, kutte opp frukt og grønt eller røre sammen kjøleskapsgrøt. De kan også få det ærefulle oppdraget med å redde middagsrester fra søpla, ved å legge dem i oppbevaringsbokser i kjøleskapet.
Fisk og sjømat inneholder massevis av viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Fisk er også en mer bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, og kan tilberedes på mange smakfulle måter. Man trenger ikke nødvendigvis finte inn flere fiskemiddager for å få i seg mer fisk og sjømat. Fisk passer også godt i matpakken, for eksempel i form av fiskekaker i pitabrød, fiskepinner i wraps, lakserester i pastasalaten, kaviar til egget, tunfiskpålegg på skiven, eller makrell i tomat på knekkebrødet.
Det er mulig du syns de er klengete, men det blir ingen matpakke uten at frukt, grønt eller bær får være med! Frukt og grønt gjør matpakken fargerik og fristende, gir en ekstra dimensjon av teksturer og smaker, og gir ikke minst barna viktige næringstoffer som kroppen trenger. Du har sikkert hørt om 5 om dagen – og det er litt enklere å få til med noen paprikaringer her og noen eplebåter der. Og en banan som mellommåltid på slutten av dagen kan være det viktige skillet mellom hyggelig og ikke så hyggelig stemning på vei hjem før middag. For barn blir også hangry hvis de ikke får jevnlig påfyll av energi.
Tips! Man kan bestille abonnement for levering av både frukt og grønt og melk og melkeprodukter på skolen. Les mer på Skolefrukt.no og Skolelyst.no
Det er mye gøy vegetarpålegg man teste ut, for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, vegetarisk postei, rødbetesalat eller pesto. Prøv dere frem med ulike smaker og konsistenser, kanskje dere finner en ny påleggsfavoritt? Uansett er det fint å ha noe å variere skinkeskiven med av og til, for man trenger jo ikke å være vegetarianer for å spise vegetarpålegg en gang i blant.
Kan det ikke? Alt slags pålegg kan legges i en wrap eller lompe og rulles ned i magen. For av og til er det fint å variere den trofaste brødskiven. Smør en base med kremost eller pesto, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Lompe med peanøttsmør og epleskiver passer også godt som et lite mellommåltid.
Å bake er fin aktivitet å gjøre sammen en regntung søndag. Ta barna med på kjøkkenet og lag matpakkemat som kan fryses ned og tas opp igjen senere. Prøv dere for eksempel på rundstykker, scones, fylte horn, pizzasnurrer eller matmuffins.
Pålegg kan kombineres i det uendelige! For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, kaviar og ost, røkelaks og agurk, leverpostei med rødbeter – eller kanskje oppdager dere noe heelt vilt som ny favorittkombo? Det er bare å eksperimentere med deres eget matpakkeverksted.
Og hvis det er vanskelig å være kreativ med pålegget kan man variere tilbehøret. Ost smaker godt til det meste, en osteskive kan varieres med tilbehør som f.eks druer, urter, salat, skinke, eple, agurk, paprika, jordbær, kaviar, eller pesto.
Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer dere litt tid om morgenen dagen etter.
Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt ved å blande havregryn med yoghurt eller melk i et glass og sett det i kjøleskapet kvelden før. Da vil grynene svelle og bli til deilig kald grøt dagen etter. Fyll glasset halvfullt med melk og gryn, kanskje litt kanel, og legg litt frukt og bær på toppen. Lett å like!
Ikke alle er sulten som en løve om morgenen, og orker ikke spise frokost. Men ettersom det er lurt å ha litt energi og næring innabords før skoledagen starter kan man heller lage en frokostsmoothie som glir lett ned. Bland melk eller juice med noen brune bananer, litt bær og en neve havregryn i en blender og vipps har man slurpet i seg en god start på dagen likevel.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
I januar starter det gratis aktivitetsprogrammet Matjungelen, der over 4500 barn i Hordaland skal delta og utforske en jungel av mat. Programmet gir en leken tilnærming til å lære mer om mat og bærekraft i SFO-tiden.
Matjungelen ble opprettet etter oppfordring fra helseminister Bent Høie, og startet som et pilotprosjekt med seks SFO i fjor. Nå står hele Hordaland for tur. Engasjementet og iveren til å komme igang er stor. Olsvik skole i Bergen var en av skolene som deltok i pilotprosjektet, og som har meldt seg på for å delta igjen.
– Vi hadde veldig god erfaring fra forrige deltagelse av Matjungelen, og gleder oss til å starte opp igjen. Barna synes at det var spennende, vi voksne lærte mye via nettkurset og foreldre satte stor pris på at barna fikk delta. Vi fikk et systematisk opplegg hvor barna ble engasjert rundt spennende og aktuelle tema, forteller SFO-leder, Mona Olafsen.
Bidrag for å styrke SFO
Basert på de gode resultatene fra pilotprosjektet ble Matjungelen videreført og skal utvides.
– Etter de positive resultatene fra pilotprosjektet, anbefalte Helsedirektoratet en videreføring av Matjungelen. Vi er glade for at arbeidet videreføres gjennom Folkelig og at enda flere barn får muligheten til å engasjere seg i, og lære om mat og måltider som er bra for kropp og klode. Matjungelen kan også være et bidrag til å styrke kvaliteten i SFO/AKS som regjeringen har uttrykt ønske om gjennom Jeløya-plattformen, forklarer Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.
Barn som endringsagenter
Matjungelen er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Den sosiale entreprenøren Folkelig leder prosjektet i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Prosjektleder i Matjungelen og gründer i Folkelig, Kathrine Marthinsen, arbeider aktivt for at barn skal bli gode pådrivere for bedre folkehelse.
– I Folkelig har vi jobbet lenge med å engasjere barn i mat og bærekraft. Vi ser godt at dette er temaer som opptar barn, og som de mener er viktige. De har en sterk rettferdighetssans og har stiller spørsmål ved viktige temaer knyttet til mat og miljø. Derfor er det viktig å bygge videre på engasjementet deres og gi de rom for å lære mer om disse temaene. Ofte smitter engasjementet deres over på flere i familien, og dette er med på å gjøre barna til sterke endringsagenter for en mer bærekraftig og matglad fremtid, sier prosjektlederen.
Høsten og vinteren har blitt brukt på å videreutvikle tilbudet med mer digitalt innhold og flere metoder for kompetanseheving av SFO-ansatte. Matjungelen vokser, og alt materiell vil være åpent og tilgjengelig for alle på nettsidene fra januar 2019. I løpet av de kommende årene skal tilbudet forankres i kommuner og skoler over hele landet. Her vil alle SFO’er blant annet få muligheten til å få dedikert oppfølging, slik som de 57 påmeldte SFOéne i Hordaland får i år.
Matnyttig innhold over tid
Matjungelen er laget på SFO sine premisser når det gjelder tilgjengelig plass og utstyr, begrensede budsjetter og travle hverdager. Alt materiale er tilgjengelig på nett, slik at det kan tilpasses hver enkelt SFO. Mona Olafsen ved Olsvik skole SFO har også fått nytte av kunnskapen og materialet i ettertid.
– Vi har brukt oppskrifter og ideer flere ganger. Wraps med fiskekaker for eksempel og havregrøt med bærblanding. Nå ser vi ser vi frem til enda flere ideer og gode oppskrifter.
Fra januar 2019 vil det være oppdaterte e-læringsmoduler, aktivitetetsopplegg for SFO og enda flere oppskrifter tilgjengelig. Alt materiale vil bli publisert her på nettsidene. Lurer du på om din SFO er påmeldt?
Fakta
– Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO som inneholder aktivitetsopplegg for barna, en kompetansehevingspakke for SFO-ansatte, informasjonsmateriell og oppskrifter til bruk på SFO. Alt materiell er tilgjengelig digitalt. .
– Matjungelen er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Folkelig leder prosjektet i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
