Før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren:
Hvis dere har masse mat igjen som dere ikke får spist opp kan dere også invitere til restefest! Tøm skapene og lag godsaker som dere kan kose dere med sammen. La gjerne barna få hjelpe til å lage maten også så er sjansen stor for at alt blir spist opp.
God sommer!
Har dere andre gode tips til hvordan vi kan unngå matsvinn og redde mat før ferien? Del det gjerne med oss på instagram eller facebook – #matjungelen
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Fisk og sjømat er godt for kroppen og kloden, men hvordan få inn nok fisk og sjømat i smøremåltidet i SFO? Fisk er nemlig ikke bare middagsmat - fisk kan også fint spises som plukkemat, pålegg på skiva, rulles i wraps, eller blandes til en deilig påleggssalat. Bare se her! Hva har sjømaten og sola ...
På Sannidal SFO har både plasjakt og sorteringsstaffett vært stor suksess. De er også et perfekt eksempel på at selv om de ikke har full matservering akkurat nå, så kan de likevel gå på oppdagelsesferd i Matjungelen hver eneste måned. Vi har tatt en prat med Vibeke Herfoss som er SFO-leder på Sannidal om hvordan de får det til.
Vi er på vårt andre år i Matjungelen, og vi følger årshjulet. Vi har brukt alle oppleggene som står under hvert tema.
I år har fjerde trinn eget Matjungel-opplegg, og så drar vi noen av aktivitetene over til de andre trinnene der det er mulig. Vi snakker mye med elevene rundt hvert tema, og vi har fokus på at vi ikke skal kaste mat. Per dags dato har vi ikke matservering i vår SFO, men da prater vi om temaene når elevene spiser nistene sine. Hver uke serverer i frukt og grønt, og da snakker vi om det vi spiser. Hvor kommer frukten fra, hvor vokser den, hva kan den brukes til og inneholder den noe som er bra for kroppen vår ?
I fjerde klasse har det vært ett supert opplegg i år. Samtalene rundt hver området har fungert kjempebra, og elevene har vært veldig aktive. Det kommer mye undring og tanker, og vi ser at barna er aktive og lærer mye. Spesielt smakeaktivitetene har vært veldig gøy for alle sammen.
Vi har hatt stor suksess med flere av oppleggene. Sorteringsstaffetten har vi gjort flere ganger, og i fjerde klasse har det vært Plastjakt og Havets skattekiste som har gjort mest suksess.
Sorteringsstafett ble først gjennomført i gymsalen, men den var så populær at barna ville gjøre det flere ganger. Da gjorde vi den ute, hvor vi la stasjonene til bunnen av uteamfien vår. Ved veggen la vi alt søppelet i en ring og så skulle barna løpe å hente ting og legge dem i riktig søppeldunk. Etterpå gikk vi gjennom alt søppelet og sjekket at vi hadde lagt det på riktig plass. Alle trinnen var med på denne aktiviteten og de syntes det var kjempegøy!
Vi laget et arrangement på Hold Norge rent. Ungene fikk utdelt hansker og søppelsekker. Været var så som så, med litt regn, men de hadde absolutt ikke lyst å gi seg. De var ivrige fra start til slutt, og alle barna har vært kjempeflinke og plukket mer søppel hjemme i ettertid.
Her tente vi bålpanna i skolegården og laget maten sammen med barna. Vi hadde en god samtale om forskjellige fisketyper og grønnsaker. Det var veldig vellykket, og alle barna spiste opp. Flere sa faktisk at det var den beste maten de hadde smakt noensinne.
Elevene gleder seg til Matjungelen, og vi er nok alle enige om at vi har lært masse i Matjungelen, både elevene, foreldrene og de ansatte.
Mange av elevene har fortsatt å plukke søppel både hjemme, på skolen og i SFO tid. Det er også gøy å høre at elevene snakker om søppelet de finner, for eksempel hvor vi skal gjenvinne glass. Vi har også hørt om elever som har spurt om mer fisk til middag, og det dukker opp spontane samtaler om for eksempel kortreist mat, og hvordan vi kan ta vare på jorda vår.
Vi ansatte har også lært mye, like mye som elevene på noen områder. Vi er blitt mer bevisste, og vi er for eksempel blitt mye mer nøye på å velge mest mulig norske produkter, og sjekke hvor matvarene kommer fra.
På Sannidal resirkulerer vi all plast, og passer på at alle skyller den. Vi snakker også mye om hvor plasten blir av, at mye plast ender i havet som mikroplast som igjen er skadelig for fiskene, og som vi igjen spiser. Vi er enige om at vi må ta vare på jordkloden som barna skal overta.
Begynn gjerne med de eldste – de er mest engasjerte. Ta barna med i planleggingen. Temaene kan man ta opp nesten når som helst, hvor som helst. Vi snakker jevnlig om Matjungelen på personalmøter, og setter av tid. Det er mye bra å bruke på nettsiden, og samarbeidet med Matjungelen fungerer fantastisk.
Sannidal SFO – tilhører Kragerø kommune. Vi ligger landlig til i den flotte bygda Sannidal.
Vi er en liten SFO på ca. 60 barn. I disse kohort-tider er vi mest mulig ute. Vi kan benytte klasserom, gymsal, skolekjøkken og amfi. Vi har et flott naturområdet og bruker uteområdet nær skolen mye.
Fokuset vårt er at alle skal ha det godt hos oss. Vennskap og aktive barn og voksne. Vi er med i Liv og røre- prosjektet og har fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
På Tømmerås skole har de tatt dyrking et steg videre og bygget de sin egen skolehage. Vi tok en prat med Skolehagegruppa, og her er det ikke bare grønnsakene som spirer og gror, men også barnas engasjement.
Tidligere rektor på skolen leste om prosjektet Dyrk fremtida- flere skolehager i Norge. Hun bestemte seg for å søke om midler og vi var så heldige å få støtte til å anlegge en skolehage. Hun satt sammen en gruppe med noen av lærerne, en fra SFO og en skolehageansvarlig.
På grunn av corona og skolenedstengingen våren 2020 tok det litt tid før vi fikk selve skolehagen på plass. Vi møtte dessuten på en del uforutsette problemer, men heldigvis fikk vi løst det på en grei måte.
Før sommerferien 2020 startet hadde vi plantet og sådd i 7 store plantekasser, satt poteter, sådd og plantet solsikker og fått på plass en tipi til sukkererter. Rett før skolen startet i høst ble drivhuset vårt montert og vi gleder oss til å ta det i bruk nå i sommer.
Alle elevene på skolen skal gjøre noe i skolehagen i løpet av skoleåret. Alle trinn har forskjellige temaer, og forskjellige planter de skal fokusere på. I år har vi fordelt det slik:
– Første trinn planter alt av løk – blomsterløk, hvitløk, setteløk og mange flere.
– Andre trinn planter og sår alt av bønner og erter.
– Tredje trinn har ansvaret for blomster.
– Fjerde trinn har gresskar, squash og melon.
– Femte trinn skal dyrke mye av det de skal bruke neste skoleår i mat og helse.
– Sjette trinn sår chili. I tillegg skal de så og plante gresskar til Halloween.
– Syvende trinn har ansvaret for urtene.
– SPA-avdelingen vår (spesialavdelingen) har ansvaret for tomater og agurk.
I tillegg skal vi sette poteter, så gulrot og masse mer. På den måten får elevene eierskap til maten vi dyrker. Da vi skulle anlegge skolehagen i fjor vår var det dessuten elevene som bygget plantekasser, satte opp gjerdet, bygget port og gravde og fylte på jord.
SFO har bidratt med høsting, luking og vanning.
Mange av elevene er overraskende villige til å smake på alt i skolehagen, selv om de kanskje ikke liker alt. Mange oppdager dessuten grønnsaker og urter de aldri har smakt før som plutselig blir en favoritt. Grønnsaker smaker jo bedre rett fra planten og jorda.
De er også veldig stolte av den jobben de har gjort i skolehagen og vil gjerne vise frem det de har plantet, sådd og bygget. Da er det også ekstra morsomt å spise maten som kommer fra skolehagen.
Andre trinn laget grønnsakssuppe på bål i høst, med råvarer hentet rett fra skolehagen. Den siste gangen de laget suppe fikk elevene selv velge hva de ville ha i suppa, og det var mye spennende som havnet i gryta. Elevene lærer på den måten å smake på nye ting. De lærer seg å like nye ting, og de får kunnskap om forskjellige grønnsaker og urter.
Det trenger ikke å være så stort. Man kan sette poteter i bøtter, bare husk å bruke sertifiserte settepoteter. Det går også an å så gulrot i bøtter eller lage en liten urtehage i en pallekarm.
Reddiker man sår tidlig på våren smaker kjempegodt, og lar man være å plukke alle, har de gjerne begynte å blomstre når man kommer tilbake på skolen i august. Frøkapslene smaker om mulig enda bedre enn selve reddikene.
For de fleste kan det være lurt å huske på at skolen og SFO er stengt på sommeren. En del planter passer derfor dårlig i en skolehage. Hos oss er jordbær en slik plante, bærene er stort sett modne når sommerferien starter.
Husk å begynne tidlig, det tar lengre tid å planlegge enn man tror.
Dere trenger ikke mange med erfaring, men det er en fordel om i alle fall en eller to kan noe om planter og dyrking før man setter i gang.
Økologisk Norge har laget en nettside med mange gode tips til hvordan man starter en skolehage. Vi vil anbefale alle som skal anlegge en skolehage å se på den før de begynner.
Det er stas å følge prosessen fra frø til ferdig spiselig produkt!
Hvis dere vil fortsette inn i skolehagen til Tømmerås kan dere følge dem her på Instagram. Vi i Matjungelen er også veldig nysgjerrige på andre dyrkeprosjekter eller skolehager, så om dere vil dele med oss er det bare å tagge med #matjungelen.
Tømmerås skole ligger lengst sør i Drammen kommune og er nabo med både fjorden og marka. De har ca. 360 elever og et personale som har stort fokus på læring, mestring og trivsel.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Høybråten AKS på Stovner i Oslo har god plass til matlaging i hverdagen. Vi tok en prat med kjøkkenansvarlig Susanne Tiller som har mye snacks å by på når det gjelder matlaging med barna og det å skape positive måltidsopplevelser.
Vi lager mat i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet. Vi lager all maten fra bunn, og tilbyr ikke søtsaker eller matvarer med tilsatt sukker utenom ved spesielle anledninger.
Hovedsakelig lager vi vegetarisk mat, men vi inkluderer også ofte fisk. Erfaringen med å lage mat uten kjøtt er at alle kan spise fra den samme gryta, som er mer inkluderende, og kan lette arbeidet for personalet da det blir færre mathensyn å ta stilling til.
I tillegg gir det mulighet for at barn opplever nye smakssammensetninger. Det at barn kan relatere vegetarisk mat til noe som smaker godt er viktig for å påvirke barns spisevaner og gjøre dem mer utforskende og nysgjerrig på mat.
Vi fokuserer på at måltidet blir en positiv og spennende opplevelse, og ser viktigheten av å formidle matkunnskap og folkehelse til barn. Dette innebærer blant annet at vi kommuniserer på en måte som kan skape engasjement rundt mat og matvarer gjennom involvering og utprøving av nye smaker og ferdigheter.
Når vi serverer en ny matrett eller ingrediens sørger vi for å introdusere den på en spennende og kreativ måte for å ufarliggjøre det å smake på ny mat. Noen tips er å gi maten et morsomt navn eller fortelle en funfact. Dette funker alltid, og mange som ellers ikke tør, vil smake.
Før måltidet blir barna alltid informert om hva som er på menyen og hva maten inneholder. Når vi servere gryte, sørger vi for at alle grønnsakene i gryten er synlig. Vi har erfaring med at barn ikke tør å spise om de ikke vet hva maten inneholder. Lag lekne og fargerike menyen med bilder av alle grønnsakene.
Før pandemien serverte vi alltid grønnsaker i små skåler som tilbehør til maten. For eksempel store brokkolibuketter som bare var dampet, gulrot og agurk i staver eller eplebåter. Skålene ble plassert på hvert bord, slik at det var tilgjengelig under hele måltidet.
Effekten av dette var at de som ikke ville ha, gjerne forsynte seg av grønnsakene likevel fordi vennen gjorde det eller fordi andre barn sa at det smakte godt.
De siste ukene har vi stilt noen refleksjonsspørsmål under måltidet, og det har virkelig gjort susen. Å gi barna en liten utfordring under måltidet har skapt masse engasjement, og bidratt til at måltidet har vært gøy og aktiviserende. Jeg som sto på sidelinjen opplevde bedre matro, og barna var mer lyttende til de voksne.
Refleksjonsspørsmål virket også positivt på de voksne som gjerne ikke er så opptatt av mat. Det ble enklere å være mer delaktig i måltidet og engasjere barna.
Ja, vi har matkurs sammen med barna, selv om Covid 19 akkurat nå setter noen begrensninger.
Nå som det ikke blir like mye matlaging sammen med barna på grunn av korona har vi gitt dem andre arbeidsoppgaver som gir dem eierskap til måltidet. De får for eksempel bli med å vaske bordene etter spising. Det er veldig populært og alle vil være med. Vi rullerer, og hver dag får to elever bli igjen og rydder av det som står igjen på bordene og vaske av. Det er gøy å se hvor engasjert de blir, og hvor stolte de er når de har rollen som “Vaskeansvarlig”.
Barn elsker å utforske, og å lage mat. Det å ta dem med i matlagingen gir en verdifull følelse av deltagelse og mestring. Og det gir matglede.
De erfaringene vi sitter igjen med etter endt matkurs er at de liker utrolig godt å få ansvar, og å få lov til å utvikle praktiske ferdigheter. De har vært så stolte av maten de har laget, og flere som ellers sliter med konsentrasjonen har vært veldig fokusert under matlagingen.
En forutsetning for matserveringen er at gjeldende smittevernregler opprettholdes. Våre tiltak er i samråd med retningslinjene fra Utdanningsetaten. Vi har begrenset varmmatserveringen til kun en gang i uken for hver klasse. Det er fordi vi har måtte fordele alle kohortene hver for seg. For å få kabalen til å gå opp, spiser første og andre klasse på tirsdager, og tredje og fjerde klasse på onsdager.
For å kunne opprettholde god avstand og ikke blande kohorter bruker vi andre lokaler på skolen til spising i tillegg til matsalen. Vi har også planlagt det slik at de som spiser får mulighet til å vaske hender uten å møte på en annen kohort.
Elevene blir servert mat på den tildelte plassen av kohortleder. Kjøkkenansvarlig har ansvar for å påse at bord og stoler er vasket av etter hver gruppe. Det er satt av 10 minutter mellom hver servering til dette. Med tanke på økonomiske rammer har ikke dette gitt oss utfordringer.
Ellers i uken serverer vi melk og frukt når de spiser sin egen matpakke.
Matjungelen kan vel så mye bli brukt til inspirasjon når dere tilpasser oppskriftene og aktivitetene til fasilitetene dere har.
Barn er kresne, og forskning sier at barn må smake opptil 15 ganger for å tilvenne seg en ny smak. Vær tålmodig, ikke gi opp om en matrett ikke falt i smak første gang. Kanskje den vil gjøre det andre gang. Lag godt tilbehør til supper, noe som knaser er alltid populært. Til å med kikerter!
Bruk bilder når du forteller om dagens mat så barna blir kjent med ingrediensene.
Være gode rollemodeller – oppfordre og motivere barna til å smake på maten.
Bruk tid på å introduserer maten og bidra til sosialt samvær under måltidet.
Tenk nytt, tenk fargerikt, gå inn med et åpent sinn. Det å bidra til matglede og god folkehelse er en nasjonal dugnad, og vi har som oppgave å gjøre den jobben hos barna!
Tusen takk til Høybråten AKS og Susanne som har delt så mange gode tips med oss. Vi blir skikkelig inspirert! Følg gjerne Susanne på instagram for mer inspirasjon – @susanneskjøkken.
Høybråten aktivitetsskole ligger i Stovner bydel i Oslo, og har ca 280 barn.
Bemanningen består av en leder, koordinator, fire baseledere samt AKS-medarbeidere. Vi har sambruk med skolen. I tillegg bruker vi skolens gymsal, svømmebasseng, musikkrom og andre spesialrom. Vi har egen spisesal i underetasjen, med gode kjøkkenfasiliteter.
Fokuset i AKS-hverdagen er å gi barna opplevelser og erfaring de ikke møter hjemme. Vi skal bidra til at alle elevene får aktiviteter innen målområdene, fysisk aktivitet, mat og helse, natur, miljø og bærekraftig utvikling og kunst og håndverk.
Aktivitetene på Høybråten AKS tar utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen.
Som regel tilbyr vi både et måltid både før og etter AKS, med varmmatservering to ganger i uken. De resterende dagene serverer vi brødmat med pålegg. Før skoletid har vi som regel melk og korn.
Vi mener at måltidssituasjonen på AKS er en pedagogisk arena, og jobber med kompetanseheving hos de ansatte innenfor mat og helse.
Fremover skal vi i større grad fokuserer på matlagings aktiviteter med barn.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Den 11. mars skjer det store ting i jungelen, da åpner nemlig Matjungelen Barnehage!
Til nå har Matjungelen vært full av SFO-barn som leker og lærer om mat som er bra for kroppen og kloden, men nå skal alle barnehagebarna få være med på leken.
Matjungelen gir økt kunnskap og inspirasjon til hvordan ansatte kan jobbe pedagogisk med mat og måltid i barnehagen, med fokus på både helse og bærekraft. Her får barna mange muligheter til å leke, utforske og lære om mat og smak, og oppleve måltidsglede i fellesskap.
Det hele svinges i gang med en spennende lanseringskonferanse. Her får dere servert faglig påfyll, inspirasjon og ideer om mat og måltidsarbeid i barnehagen.
Tid: 11. mars, klokken 1000 – 1500.
Konferansen er gratis.
Alt innholdet ligger åpent på nettsidene våre og er gratis å bruke, men de påmeldte barnehagene vil være med i trekningen av gratis utstyrskasser med kjøkkenutstyr. I tillegg får alle påmeldte barnehager dedikert oppfølging fra oss. Hvert kvartal sender vi også ut nyhetsbrev med nyttig info om hvordan dere kan ta i bruk Matjungelen i barnehagehverdagen.
Vi trekker 40 barnehager fra de 100 første påmeldte, som vil få tilsendt utstyrskasser med godt kjøkkenutstyr, så her gjelder det å være rask på labben. Innholdet vil blant annet gjøre det enklere å ta barna med i matlagingen i barnehagen.
Påmeldingen åpner den 11. mars.
Matjungelen Barnehage er en del av konseptet Matjungelen, som er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Matjungelen Barnehage er utviklet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, i samarbeid med Folkelig AS og med støtte fra Gjensidigestiftelsen.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
I store deler av landet er det vinterferie denne uken, og om ikke så lenge kommer også påskeferien hoppende. Disse feriedagene kan være en fin mulighet for å utforske Matjungelen med morsomme aktiviteter både inne og ute.
Bruk dagen ute! Pakk med varme klær, god mat og litt ved, så kan det bli en minnerik opplevelse for både store og små.
Pinnebrød er en gammel klassiker som faller i smak hos de fleste. Det er også gøy å lage, og ikke alt for vanskelig å få til. Deigen kan lages inne i forkant, så er det bare å tvinne en håndfull deig rundt en trepinne, og steke over glørne på bålet. For å toppe det hele, kan dere teste med ulikt fyll, for eksempel ost og tomat eller eple og kanel. Når brødet er gyllent på overflaten er det bare å nyte helt nystekt brød!
Havets skattekiste er også en god og enkel fiskerett som kan lages på både grill, bål eller i stekeovn. Alle kan lage sine egne pakker med det de ønsker av oppkuttede grønnsaker og fisk, og vips så har dere både smakfulle og næringsrike skattekister til bålkosen!
Turer og opplevelser utendørs er bra for både kropp og sinn, og gode opplevelser gir barna glede av å tilbringe tiden ute i naturen. La gjerne barna være med i planlegging og gjennomføring av turen, dette vil gi både mestringsfølelse og positivt humør på turen!
Baking er en aktivitet som gjerne krever litt mer tid en det man har til rådighet i hverdagen. Det er derfor en fin aktivitet å gjøre når man har litt bedre tid i feriedagene.
Baking er noe barna ofte setter stor pris på, og det smaker jo alltid best når man har laget det selv. Inkluder barna i hele prosessen – la de finne frem ingredienser, måle opp riktig mengde og røre sammen deigen. Det gir masse mestring og skikkelig deilig bakst laget med mye kjærlighet.
En av Matjungelens mest populære aktivteter er sanseløypen, som virkelig lar både voksne og barn utfordre matmotet – og kanskje blir dere kjent med noen nye råvarer dere ikke visste at dere likte?
Bruk gjerne ingredienser dere har liggende, og se hvor mange råvarer dere klarer å gjette i denne morsomme sanseleken!
Utforsk nærområdet med Jungelbingo! Jungelbingo i fjæra er en fin måte å utforske det som finnes langs strandkanten, men dere kan også lage deres egne bingoark med elementer fra naturen rundt dere. Ta gjerne med søppelpose på veien, og plukk med dere plast som har havnet på avveie i naturen.
Det finnes massevis av aktiviteter og oppskrifter å utforske på nettsidene, det er bare å slå seg løs.
God fornøyelse!
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Kombinasjonen smittevern og matservering på SFO kan være en vanskelig nøtt å knekke. Sammen med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet har vi laget et webinar om hvordan vi kan finne gode løsninger i en utfordrende hverdag med pandemi.
På slutten av webinaret blir det stilt mange gode spørsmål, og da har vi også med oss avdelingsdirektør Cathrine Børnes fra Utdanningsdirektoratet som svarer på spørsmålene sammen med Eva.
Vi har samlet webinaret, presentasjonen og flere nyttige lenker som dere kan bruke når der planlegger måltidene på SFO. Se gjerne webinaret sammen på et avdelingsmøte og ta en prat om hvordan dere kan komme i gang med, eller fortsette matserveringen på SFO.
Vi vet at mange gjerne ville få tilsendt presentasjonen til Eva. Den finner dere her. Det er viktig å huske på at dette er et øyeblikksbilde og at smittevernveilederen kan endre seg. Vi skal gjøre vårt beste for å holde innholdet oppdatert.
Sett gjerne av litt tid på avdelingsmøte til å snakke om måltidstilbudet i dag og hvordan dere kan fortsette eller eventuelt starte opp igjen med matservering på deres SFO. Her er forslag til refleksjonsspørsmål som dere kan diskutere sammen:
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barneskole og SFO
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Refstad Aktivitetsskole ligger i Oslo kommune og består av omtrent 220 barn og rundt 20 ansatte. De holder til utenfor bykjernen og har flere fine turområder i nærmiljøet. I tillegg har de litt ekstra fokus på mat, og da er det spennende å høre hvordan de svinger seg i jungelen. Vi tok en prat med Alem Leto som er SFO-leder på Refstad.
De siste årene har vi satset mer på mat på AKS og dette innebærer også aktiviteter hvor barna kan lære om mat. Det var her Matjungelen kom inn i bildet og vi ble veldig glade da vi fikk lov til å bli med på dette!
Vi jobber nå med å implementere Matjungelen på 1-4.trinn, så vi er ennå litt i startfasen. 3.klasse startet opp i høst og nå har 2.trinn nettopp begynt å ha Matjungelen som aktivitet på AKS.
På Refstad har vi laget Matjungelen som et kurstilbud til våre barn. Vi har satt sammen aktiviteter og tilpasset disse til aldersgruppene. Opplegget på 3.trinn kan for eksempel være litt vanskeligere enn på 2.trinn.
Vi har Matjungelen én gang per uke hvor kohortene rullerer ukentlig.
Vår erfaring er at barna synes det er morsomme aktiviteter. Mat skaper mye engasjement blant barna, fordi alle har et forhold til mat. De synes det er spesielt gøy å utforske matvarer selv, som da vi hadde krydderløype i juleferien.
Vi har tidligere har matlagingskurs for elever på 4.trinn og det har vært suksess. Så det at barna både får mulighet til å lage mat og utforske matvarer, synes de er gøy.
At aktivitetene ikke behøver å være så kompliserte for å ha det gøy og for at barna skal lære noe. Har man planlagt aktiviteten på forhånd så er mye gjort allerede.
Vi er i startsfasen, og har ikke jobbet med mange opplegg enda. Men av de vi har prøvd ut nå, var det spesielt morsomt for elever på 1. og 2.trinn å teste ut krydderløypen. Elevene syntes at den var veldig gøy fordi de måtte bruke luktesansen til å finne ut hvilken krydder det var. Samtidig var opplegget lagt opp som et samarbeidsaktivitet, noe elevene likte godt.
Vi har jobbet med dette når skolen var på gult nivå. Vi har klassevise kohorter og da har vi jobbet med opplegget i en og en klasse underveis. Vi synes at aktivitetene er tilpasset til at man kan jobbe med dette både på rødt og gult nivå. På rødt nivå må ansatte som leder klassen til vanlig gjennomføre opplegget, mens på gult nivå kan ansatte bytte klasserom. Vår opplevelse er at, så lenge de ansatte er satt godt inn i planen og forberedt, så går det fint å gjennomføre dette både på rødt og gult nivå.
Lag en plan på hva dere skal gjøre og ha klart det dere trenger av diverse utstyr. Tilpass aktivitetene etter barnegruppa og deres behov. Fjern eller legg til noe i aktivitetene slik det passer deres hverdag på SFO. Bruk også Matjungelen sine nettsider for mange gode tips og triks.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt på SFO/AKS!
De fleste ser for seg rødkål og hodekål når de tenker på kål, men kålfamilien består av mange flere forskjellige næringsrike sorter. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. Alle kålsortene fortjener en plass på tallerkenen. Bruksområdet er stort og mange kålsorter egner seg både til baking, steking, fermentering, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er derfor en spesielt egnet grønnsak for SFO/AKS å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak.
Hodekål og andre typer kål inneholder fytokjemikalier som glukosinolater (gir den bitre smaken når du spiser rå kål), vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et tilstrekkelig inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
Utforsk kålen sammen med barna på SFO: Aktivitet – En råvare i fokus – kål
Grønnsaksgryte med eple og hodekål er en enkel og rimelig rett å servere på SFO/AKS. Bruk glutenfri kjøttbuljong dersom noen av barna trenger glutenfritt.
Nasi Goreng – betyr «stekt ris» på indonesisk, og er en kjempegod vegetarisk gryte. Peanøttene kan fint sløyfes om noen har nøtteallergi. Grønnsaksbuljong og japansk soyasaus kan inneholde gluten – det finnes glutenfrie produkter som kan brukes dersom dere trenger å tilrettelegge for dette.
En enkel coleslaw passer perfekt som tilbehør til en rekke retter. Veldig godt til fiskeburgere!
De fleste barn elsker taco – hva med å prøve en enkel kålsalat til tacoen neste gang?
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt – www.frukt.no.
Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø – men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?
Matproduksjon står for en stor del av klimagassutslippene som bidrar til global oppvarming. Å spise mer bærekraftig er en del av løsningen, og heldigvis er ofte næringsrik mat også bærekraftig mat. Dermed kommer vi langt ved å følge de nasjonale kostrådene. Å begrense mengden rødt kjøtt, salt og sukker og spise mer av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er generelt bra for både kroppen og kloden. Men hva mer?
Av all maten som produseres i verden, så blir nesten 1/3 kastet. Se, lukt og smak før dere kaster mat som nærmer seg utløpsdato. Øv på å kjøpe inn og tilberede mat i passe mengder, slik at den blir spist opp. Blir det likevel rester? Lag en restefest! Grøtrester kan f.eks bli til lapper og oppskåret frukt kan gå i en smoothie.
Plastemballasje på avveie er ikke bra for naturen og brytes ikke ned. Det kan bli tungt å bære med seg skjeer og gafler av metall til alle på tur, men hva med å fordele litt i hver sekk? Bruker dere mye engangsplast når dere er på SFO også? Er det noe av dette som kan byttes ut?
Hvis det er mulig, velg lokal mat når det er i sesong her i Norge. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking i drivhus og CO2-utslipp fra transport. Sesongmat smaker godt og gir variasjon i kostholdet gjennom året.
Prøv å dyrke noe selv på SFO. Så frø og se det spire og gro! Eller kanskje dere kan dra på besøk til noen som produserer mat? Det er viktig å forstå verdien av maten og hvor den kommer fra, og kunnskap kan skape en sterkere tilknytning til både maten og naturen.
Og til slutt – la også barna få komme med sine forslag til hvordan dere kan ta gode og bærekraftige matvalg på SFO. Kanskje kommer dere på noe lurt sammen?
Hva er bærekraft? – Denne filmen fra FN-sambandet kan være fin å se sammen med barna
Månedens tema – Bærekraftig mat
Bærekraftige matvalg på SFO – Webinar med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet
