Ahh… endelig er sommersesongen her! Det bugner av digge norske råvarer i naturen og i butikkhyllene. Med kort vei fra jord til bord er det smart å velge norske grønnsaker, frukt og bær i sesong. Og så smaker det ekstra godt!
Deilige norske jordbær og bringebær har begynt å dukke opp i butikker og hager. Kanskje kan dere til og med finne noe å sanke i nabolaget nå?
Her er forslag til tre ukemenyer for SFO med fokus på norske råvarer i sommersesongen. Å forsyne seg av sommersesongens overflod gir også en ypperlig mulighet til å snakke med barna om hvilke råvarer som er i sesong og hvorfor det er bra for kroppen og kloden å spise. Kanskje det også kan være en god anledning til å smake på noe man aldri har smakt før?
Mmmmmm, saftige, knallrøde jordbær, søtsure bringebær, knallblå blåbær i skogbunnen… Norske bær er fantastiske! Men det stopper ikke der, for sommeren er en skikkelig høysesong for norske råvarer. Vi nevner i fleng: Tomater, agurk, rabarbra, makrell, salater, selleri, squash, erter, bønner, moreller… Se enda mer av hva som er i sesong her!
Ukemenyene er ment som forslag til måltider i SFO, og kan fint brukes som inspirasjon selv om dere ikke har varmmatservering hver dag. Det er bare å plukke og mikse til en matplan som passer dere. Alle oppskrifter tilsvarer for øyeblikket 8 voksenporsjoner.
Mandag: Byggrynsgrøt med friske bær
Tirsdag: Hjemmelagde fiskepinner med sesonggrønnsaker som nykål, gulrot og agurk.
Onsdag: Grønnsaksomelett, for eksempel med squash og tomat.
Torsdag: Matpakke eller smøremåltid med sesongens frukt og grønt; agurk, salat, reddik, jordbær og bringebær.
Fredag: Ertesuppe med mynte og torsk
Mandag: Sjøburger med tomat, salat og agurk.
Tirsdag: Kjøleskapsgrøt med friske bær
Onsdag: Tacobolle med grønnsaker i sesong
Torsdag: Smøremåltid med jungelsmoothie til. Kanskje kan barna til og med lage smoothien selv?
Mandag: Havregrøt med norske jordbær som topping. Hvis man vil kan man lage sin helt egen Grøtbar!
Tirsdag: Yoghurt med granola og sesongens frukt og bær.
Onsdag: Grillspyd med fiskekaker og sesongens grønnsaker, for eksempel squash og paprika.
Torsdag: Matpakke eller smøremåltid med staver av sesonggrønsaker og dipp
Fredag: Enkel brokkolisalat som tilbehør til fiskekaker eller grillmat kanskje?
Om sommeren kan det være herlig med noe kaldt og godt å kjøle seg ned med! Hva med å lage sine helt egne Bananpops? Det er en gøyal og forfriskende aktivitet, og i tillegg en super måte å bruke opp bananer som begynner å bli brune!
Om dere har annen frukt som må brukes opp, så er det fruktelig gøyalt å lage sine egne fruktspyd, eller til og med sin egen fruktfest! Det er bra både for kroppen, og kloden! Kanskje dere kan bli inspirert av den rå fruktfesten til Apeltun SFO?
I Matjungelen finnes det flere aktiviteter og ressurser hvor både barn og voksne kan lære mer om mat i sesong. De voksne kan dykke ned i kunnskapsportalen vår for å lære mer om hvorfor det kan være både rimelig, smakfullt, bærekraftig og næringsrikt å velge norske matvarer når de er i sesong. Man kan velge dypdykk på 15 minutter eller dykke enda dypere med et dypdykk på én time. Og for barna er det selvsagt også mange gøyale og lærerike aktiviteter også – hva med å prøve en Sanseløype med sesongvarer?
Singsås SFO er en liten SFO med stort engasjement for mat og smak. Med nysgjerrighet og vilje til å se muligheter, viser de hvordan enkle grep gir mye matglede for store og små. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO. SFO-leder Katrine Kulbotten forteller at barna er med på ...
Suksess med sanseløype, engasjerte fruktspyd-mekkere, og flere barn på kjøkkenet i hverdagen. En ettermiddag med Matjungelen har skapt ringvirkninger. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO. Seks barn lener seg nysgjerrige inn mot midten av det lille bordet. Mellom dem står det potter med ferske, grønne urter, og små ...
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
På Sundvollen SFO er matglede i fellesskap en viktig del av hverdagen. De er opptatt av å både finne glede i hverdagsmaten, og å skape gode tradisjoner gjennom mat. Da er Matjungelen god å ha på laget! Denne artikkelen ble først publisert i magasinet SFOnett, som utgis av Nettverket! for SFO. – Vi er en ...
Kompetanseheving for AKS-ansatte: Oslo kommune satser på gode måltider i AKS Hvordan kan ansatte i AKS skape bedre måltider for barna? I løpet av de neste to årene skal 28 AKS i Oslo bli med oss på en skreddersydd og praktisk kompetanseheving for ansatte, for å bidra til næringsrike og bærekraftige måltider. Programmet gjennomføres på ...
Hos Tofte SFO er mat og måltidsglede et av punktene i rammeplanen som de har jobbet spesielt mye med. Med matlaging på menyen gir de barna rom til både mestring, matglede og sosialt fellesskap. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett. På sørspissen av Hurumhalvøya i Asker kommune, omkranset av både fjord, skog ...
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til deres SFO/AKS! Vi trekker 5 heldige vinnere. I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange ...
Vi gjentar suksessen og gir dere enda flere oppskrifter til SFO og AKS. De er både raske, rimelige, i tråd med kostråd og kan lages til mange, på lite budsjett, med norske råvarer i sesong. Og, ikke minst: De smaker skikkelig godt. Næringsrike og bærekraftige oppskrifter til SFO og AKS All respekt til matansvarlig som ...
Bruk mer av de norske råvarene nå som de spretter opp av bakken! Vårens ukemenyer er full av tips til lokale råvarer og deilig vårstemning til små mager.
I høstsesongen er det mange norske råvarer som høstes inn. Norske grønnsaker i sesong har kort vei fra jord til bord, noe som gjør at det er bærekraftig å spise matvarer i sesong.
Norske råvarer i sesong er både fargerike, ferske og fristende. Å velge råvarer som er i sesong der vi bor gir oss et variert og bærekraftig kosthold. Det er nemlig ofte bedre for miljøet om vi kan unngå transport av mat over store avstander. Nå om høsten bugner det av norske råvarer i sesong! Derfor har vi laget forslag til tre ukemenyer for SFO med fokus på norske grønnsaker i høstsesongen. Ukemenyene kan brukes som inspirasjon til måltider i SFO. Kanskje er mat i sesong også en god anledning til å smake på noe man aldri har smakt før?
Epler og pærer de henger på trærne og… NÅ er de modne!
På denne årstiden kommer får man fortsatt norske agurker, tomater, sukkererter og friske urter. I tillegg kommer en rekke varer som har lang lagringstid og som man kan lagre til andre tider på året – men på høsten er de altså helt fersk. Det gjelder grønnsaker som løk og rotgrønnsaker. På høsten kan man altså få fersk og kortreist potet, løk, nepe, brokkoli, blomkål, gulrøtter, purreløk og mer. Og man kan selvsagt ikke glemme de norske eplene og pærene! Se mer om hva som er i sesong Her.
Mandag: Høstgryte med rotgrønnsaker og bygg
Tirsdag: Matpakke eller smøremåltid med sesonggrønnsaker
Onsdag: Omelettmuffins med sesongens tomater
Torsdag: Grove gulrotlapper
Fredag: Matjungelens gullsuppe
Mandag: Fiskekakespyd med sesonggrønnsaker
Tirsdag: Matpakke eller smøremåltid med ekstra sesonggrønnsaker og dipp
Onsdag: Eplehorn
Torsdag: Klin kokkos gresskarsuppe
Fredag: Indisk potetgryte med norske poteter
Mandag: Havregrøt
Tirsdag: Smøremåltid med hjemmelaget laksepålegg med friske urter
Onsdag: Matmuffins med grønnsaker i sesong
Torsdag: Matpakke eller smøremåltid med sesonggrønsaker til
Fredag: Fiskesuppe med sesongens purre, gulrøtter og fennikel
I Matjungelen finnes det flere aktiviteter og ressurser hvor både barn og voksne kan lære mer om mat i sesong. De voksne kan bruke Dypdykk – Mat i sesong for å dykke dypere den i temaet. Der lærer man mer om hvorfor det kan være både rimelig, smakfullt, bærekraftig og næringsrikt å velge norske matvarer når de er i sesong. Man kan velge dypdykk på 15 minutter eller å dykke enda dypere med et dypdykk på én time. Og for barna er det selvsagt også mange gøyale og lærerike aktiviteter også – hva med å prøve Epleforskning med høstens epler?
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Låby SFO i Halden har blitt en stor SFO med barn fra mange ulike nasjoner. Tidligere i år valgte de å sette fokus på mangfold som eget tema. Da de inviterte til en kurvfest hvor foresatte tok med en matrett fra eget hjemland, skapte det masse stolthet og matmot hos barna. Matglede og måltidslogistikk i ...
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Fisk og sjømat er godt for kroppen og kloden, men hvordan få inn nok fisk og sjømat i smøremåltidet i SFO? Fisk er nemlig ikke bare middagsmat - fisk kan også fint spises som plukkemat, pålegg på skiva, rulles i wraps, eller blandes til en deilig påleggssalat. Bare se her! Hva har sjømaten og sola ...
Slettaelva SFO i Tromsø har gjort mange lure grep for å styrke fokuset på mat og måltider i SFO de siste årene og det har bidratt til mer matglede og roligere måltider. Etter en brukerundersøkelse i 2021 hvor måltidet fikk dårlig skår, bestemte SFO seg for å gjøre grep og meldte seg på i Matjungelen. ...
Vi vet det kan være tidkrevende å planlegge for næringsrike og bærekraftige menyer for barn i SFO og barnehage. Derfor har vi gjort jobben med å utvikle et knippe raske og rimelige retter i tråd med kostrådene. Næringsrike og bærekraftige retter til barn All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på ...
Skap plass for mer matglede på SFO! I august er det premiere på den nye Matjungelen-spalten i magasinet SFOnett. Vi er veldig glade for dette samarbeidet med de flinke folkene i Nettverket for SFO. I de kommende utgavene vil du få massevis av inspirasjon og gode tips fra andre SFOer som jobber med Matjungelen. Vi ...
På Tømmerås skole har de tatt dyrking et steg videre og bygget de sin egen skolehage. Vi tok en prat med Skolehagegruppa, og her er det ikke bare grønnsakene som spirer og gror, men også barnas engasjement.
Tidligere rektor på skolen leste om prosjektet Dyrk fremtida- flere skolehager i Norge. Hun bestemte seg for å søke om midler og vi var så heldige å få støtte til å anlegge en skolehage. Hun satt sammen en gruppe med noen av lærerne, en fra SFO og en skolehageansvarlig.
På grunn av corona og skolenedstengingen våren 2020 tok det litt tid før vi fikk selve skolehagen på plass. Vi møtte dessuten på en del uforutsette problemer, men heldigvis fikk vi løst det på en grei måte.
Før sommerferien 2020 startet hadde vi plantet og sådd i 7 store plantekasser, satt poteter, sådd og plantet solsikker og fått på plass en tipi til sukkererter. Rett før skolen startet i høst ble drivhuset vårt montert og vi gleder oss til å ta det i bruk nå i sommer.
Alle elevene på skolen skal gjøre noe i skolehagen i løpet av skoleåret. Alle trinn har forskjellige temaer, og forskjellige planter de skal fokusere på. I år har vi fordelt det slik:
– Første trinn planter alt av løk – blomsterløk, hvitløk, setteløk og mange flere.
– Andre trinn planter og sår alt av bønner og erter.
– Tredje trinn har ansvaret for blomster.
– Fjerde trinn har gresskar, squash og melon.
– Femte trinn skal dyrke mye av det de skal bruke neste skoleår i mat og helse.
– Sjette trinn sår chili. I tillegg skal de så og plante gresskar til Halloween.
– Syvende trinn har ansvaret for urtene.
– SPA-avdelingen vår (spesialavdelingen) har ansvaret for tomater og agurk.
I tillegg skal vi sette poteter, så gulrot og masse mer. På den måten får elevene eierskap til maten vi dyrker. Da vi skulle anlegge skolehagen i fjor vår var det dessuten elevene som bygget plantekasser, satte opp gjerdet, bygget port og gravde og fylte på jord.
SFO har bidratt med høsting, luking og vanning.
Mange av elevene er overraskende villige til å smake på alt i skolehagen, selv om de kanskje ikke liker alt. Mange oppdager dessuten grønnsaker og urter de aldri har smakt før som plutselig blir en favoritt. Grønnsaker smaker jo bedre rett fra planten og jorda.
De er også veldig stolte av den jobben de har gjort i skolehagen og vil gjerne vise frem det de har plantet, sådd og bygget. Da er det også ekstra morsomt å spise maten som kommer fra skolehagen.
Andre trinn laget grønnsakssuppe på bål i høst, med råvarer hentet rett fra skolehagen. Den siste gangen de laget suppe fikk elevene selv velge hva de ville ha i suppa, og det var mye spennende som havnet i gryta. Elevene lærer på den måten å smake på nye ting. De lærer seg å like nye ting, og de får kunnskap om forskjellige grønnsaker og urter.
Det trenger ikke å være så stort. Man kan sette poteter i bøtter, bare husk å bruke sertifiserte settepoteter. Det går også an å så gulrot i bøtter eller lage en liten urtehage i en pallekarm.
Reddiker man sår tidlig på våren smaker kjempegodt, og lar man være å plukke alle, har de gjerne begynte å blomstre når man kommer tilbake på skolen i august. Frøkapslene smaker om mulig enda bedre enn selve reddikene.
For de fleste kan det være lurt å huske på at skolen og SFO er stengt på sommeren. En del planter passer derfor dårlig i en skolehage. Hos oss er jordbær en slik plante, bærene er stort sett modne når sommerferien starter.
Husk å begynne tidlig, det tar lengre tid å planlegge enn man tror.
Dere trenger ikke mange med erfaring, men det er en fordel om i alle fall en eller to kan noe om planter og dyrking før man setter i gang.
Økologisk Norge har laget en nettside med mange gode tips til hvordan man starter en skolehage. Vi vil anbefale alle som skal anlegge en skolehage å se på den før de begynner.
Det er stas å følge prosessen fra frø til ferdig spiselig produkt!
Hvis dere vil fortsette inn i skolehagen til Tømmerås kan dere følge dem her på Instagram. Vi i Matjungelen er også veldig nysgjerrige på andre dyrkeprosjekter eller skolehager, så om dere vil dele med oss er det bare å tagge med #matjungelen.
Tømmerås skole ligger lengst sør i Drammen kommune og er nabo med både fjorden og marka. De har ca. 360 elever og et personale som har stort fokus på læring, mestring og trivsel.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?
Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.
I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.
Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på.
Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli.
Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.
Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.
Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.
Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper vi å toppe det hele med et besøk på gården sammen med noen heldige Matjungelbarn. Vi tok en liten prat med Arita for å bli litt bedre kjent.
Min mann er gårdsarvingen. Han har tre eldre søstre, men det var han som takket ja til å drive gården. Når man sier ja til å drive gård, så har man driveplikt og boplikt. Når det gjelder meg, så har jeg selv valgt å takke ja til å drive gården sammen med ham. Å ta det valget for meg har veldig mye med hvilken verdier jeg har lyst at vårt samfunn skal dyrke og satse på. Det er lettere for meg å se resultatene av produktivitet og innsats på denne jobben enn på tidligere jobber.
Jeg synes det er viktig at forbrukeren har den kunnskapen som må til for å velge riktig. Derfor er det viktig med folkeopplysning, både fra bonden og butikkjedene. Forbrukerne fortjener å vite hva de betaler for og hvorfor.
Barn er som svamper. De er i stand til å bli påvirket av alt rundt seg. Opplevelser, informasjon og ikke minst egne erfaringer. Barns skjebne er i våre hender, og desto viktigere er det at vi bruke det riktig.
Budskapet mitt er at det du er en del av, har du eierskap til. Barn må få eierskap til det vi ønsker at de skal lære. Å få være med å plante urter og grønnsaker i barnehagen, hos bonden eller hjemme er en viktig aktivitet som skaper nysgjerrighet og en form for eierskap. Bøker og bilder som viser dem bilde av et eple, er ikke godt nok. Det er lettere å komme nærmere hjertet av maten når de kan føle, kjenne og ikke minst smake på den.
Test Matjungelaktiviteten epleforskning
Naturen, den rene lufta, trærne og været, på godt og vondt ;) Og å vite at det vi dyrker er trygt å konsumere.
I Norge har vi tilgang til et godt og bredt utvalg av frukt, bær og grønnsaker i butikken hele året. Det er fordi vi importerer det vi ikke kan produsere selv. Men har du tenkt på hvorfor det er spennende og smart å spise norske råvarer når de er i sesong?
Når vi velger norske råvarer i sesong støtter vi den norske bonden. Det norske landbruket sørger for arbeidsplasser, og vi kan være selvforsynt med god mat i perioder hvor det kan være vanskelig eller dyrt å importere. Samtidig tar vi vare på all den gode kunnskapen og tradisjonene i det norske landbruket.
Norsk frukt og grønt i sesong har oftest kort vei fra jord til bord, og derfor er maten helt fersk når den når deg. Slik blir det også mer bærekraftig å spise mat i sesong.
Ofte er det god sammenheng mellom et bærekraftig kosthold og et helsefremmende kosthold. Mye frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og litt mindre rødt kjøtt er bra for både helse, miljø og lommebok.
Les intervju med eplebonden Arita fra Åkre gård i Hardanger
Alle venter vi vel spent på når de norske jordbærene kommer, og mange venter også på nypoteter og nykål. De norske råvarene i sesong smaker ofte ekstra godt. Tenk for eksempel på hvor godt den første biten av et norsk Aroma-eple smaker om høsten. Når de norske produktene kommer til butikken er de både ferske og fristende. Dessuten er de også rimelig og næringsrike. Agurk, rabarbara, asparges, salat, blomkål, gulrøtter, løk, poteter og epler gir deg et variert og fargerikt kosthold. Gjennom hele sommeren og høsten kommer det nye varer i butikken, og mange norske grønnsaker som poteter, kål og gulrot kan lagres lenge og spises gjennom vinteren.
Prøv Matjungelens sesongmat-bingo
Det kan være spennende for både små og store å smake på alt etterhvert som det nå kommer i sesong. Se hvilke norske råvarer dere finner neste gang dere er i butikken. En enkel måte å spotte dem på er å lete etter NytNorge merket.
God jakt i matjungelen!
Denne saken er skrevet i samarbeid med Opplysnigskontoret for frukt og grønt.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Hva gjør vi med matsvinn? Hvorfor er sunn mat så dyr? Og hva spiser egentlig de som ikke har råd til mat? I Barnas spørretime under Arendalsuka stilte SFO-barna spørsmål om mat, helse og miljø – rett til stortingspolitiker Øystein Mathisen. Samtidig laget de fruktspyd av overskuddsfrukt og delte sine egne råd for en bedre skolehverdag: Mer lek, mer matlaging – og mer fruktspyd!
På Arendalsuka lanseres et nytt samarbeid mellom Matjungelen og REMA 1000 – et felles løft for å bidra til at barn får gode matvaner tidlig i livet.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Bruk mer av de norske råvarene nå som de spretter opp av bakken! Vårens ukemenyer er full av tips til lokale råvarer og deilig vårstemning til små mager.
September er høysesong for norske, smakfulle eplesorter – og det finnes mange ulike sorter å velge mellom! Siste tirsdag i september er den norske Epledagen, og i den anledning setter vi ekstra stort fokus på Norges nest mest spiste frukt i Matjungelen.
På Gjernes SFO på Voss tar de ikke høstferie, men potetferie! Før i tiden var dette nemlig den tiden på året man høstet inn poteter fra åkeren, og da fikk barna skolefri for å hjelpe til på gården. Altså potetferie. På Gjernes høstet ikke barna poteter, men de har hatt poteter i fokus hele uken, på langdagene mens skolen er stengt.
Er potekaker kaker med poteavtrykk?
Det var «potekaker» på menyen denne dagen, men hva er det? Vi lurte på om det kanskje var et dyr som hadde tråkket oppi kakene, vi er jo tross alt er i Matjungelen, og der kan alt skje! Men potekaker er bare flate kaker av kokte poteter, som blir stekt på takke. Potetkaker altså. Oppskriften ser du nederst på siden.
Takke for maten
For å lage potekaker må man først lage deigen. Det hadde de voksne på SFO gjort på forhånd, ved å koke og mose poteter. Så tilsetter man bare litt salt og bittelitt mel. Kjempeenkelt! Barna fikk kjevle ut hver sin håndfull deig til en liten flat kake. Det var litt vanskelig å kjevle den passe tynn, men noen hadde vært med besteforeldrene sine og kjevlet før, og kunne hjelpe de andre. Når potetkakene var ferdig kjevlet ble de stekt på en takke. Det er som en stor stekeplate, som ofte brukes til å steke lefser. Men man kan steke mye annet på takke også, både sveler, burgere, quesadillas, røstipoteter og fiskekaker. Hvorfor tror du det heter takke?
Potekaker er genial restemat
Potetkaker er fin tradisjonsmat som er gøy å lage, men det er også en lur måte å bruke opp restene på. Har dere kokte poteter til overs fra middagen vet dere nå hvor enkelt det er å forvandle de til deilige, nystekte potekaker. Det er et lurt jungeltriks! Potekakene kan spises med alt som er godt, for eksempel med ost og paprika, laks og vårløk, eller kremost og tomat.
1 kg kokte og skrelte poteter
0,5 ts salt
2-3 dl mel
Og litt mel til utbaking
Tradisjonelt spiser man ofte potetkaker med smør og sukker eller rømme og sirup, men det er også mulig å prøve seg frem med andre pålegg, for eksempel rørte bær, laks og vårløk eller ost og tomat. Her er det bare å være kreativ, lykke til!
Er ikke din SFO med i Matjungelen?
Fortvil ikke – selv om dette er et prosjekt for noen utvalgte pilotskoler på Vestlandet er målet å finne ut om Matjunglene kan bli et nasjonalt prosjekt, og da er det store muligheter for at flere kan finne veien inn i jungelen. Du kan uansett bruke oppskriftene på nettsiden, og lese nyttige tips og triks på Jungeltelegrafen underveis.
Har du lyst til å være med i Matjungelen? Meld din interesse!
Visste du at epledagen er flyttet? Nå feirer eplene dagen sin alltid siste tirsdag i september. Før var den nasjonale epledagen 17.oktober, men siden eplesesongen egentlig er litt på hell så sent i oktober har den fått en ny dag.
