I høstsesongen er det mange norske råvarer som høstes inn. Norske grønnsaker i sesong har kort vei fra jord til bord, noe som gjør at det er bærekraftig å spise matvarer i sesong.
Norske råvarer i sesong er både fargerike, ferske og fristende. Å velge råvarer som er i sesong der vi bor gir oss et variert og bærekraftig kosthold. Det er nemlig ofte bedre for miljøet om vi kan unngå transport av mat over store avstander. Nå om høsten bugner det av norske råvarer i sesong! Derfor har vi laget forslag til tre ukemenyer for SFO med fokus på norske grønnsaker i høstsesongen. Ukemenyene kan brukes som inspirasjon til måltider i SFO. Kanskje er mat i sesong også en god anledning til å smake på noe man aldri har smakt før?
Epler og pærer de henger på trærne og… NÅ er de modne!
På denne årstiden kommer får man fortsatt norske agurker, tomater, sukkererter og friske urter. I tillegg kommer en rekke varer som har lang lagringstid og som man kan lagre til andre tider på året – men på høsten er de altså helt fersk. Det gjelder grønnsaker som løk og rotgrønnsaker. På høsten kan man altså få fersk og kortreist potet, løk, nepe, brokkoli, blomkål, gulrøtter, purreløk og mer. Og man kan selvsagt ikke glemme de norske eplene og pærene! Se mer om hva som er i sesong Her.
Mandag: Høstgryte med rotgrønnsaker og bygg
Tirsdag: Matpakke eller smøremåltid med sesonggrønnsaker
Onsdag: Omelettmuffins med sesongens tomater
Torsdag: Grove gulrotlapper
Fredag: Matjungelens gullsuppe
Mandag: Fiskekakespyd med sesonggrønnsaker
Tirsdag: Matpakke eller smøremåltid med ekstra sesonggrønnsaker og dipp
Onsdag: Eplehorn
Torsdag: Klin kokkos gresskarsuppe
Fredag: Indisk potetgryte med norske poteter
Mandag: Havregrøt
Tirsdag: Smøremåltid med hjemmelaget laksepålegg med friske urter
Onsdag: Matmuffins med grønnsaker i sesong
Torsdag: Matpakke eller smøremåltid med sesonggrønsaker til
Fredag: Fiskesuppe med sesongens purre, gulrøtter og fennikel
I Matjungelen finnes det flere aktiviteter og ressurser hvor både barn og voksne kan lære mer om mat i sesong. De voksne kan bruke Dypdykk – Mat i sesong for å dykke dypere den i temaet. Der lærer man mer om hvorfor det kan være både rimelig, smakfullt, bærekraftig og næringsrikt å velge norske matvarer når de er i sesong. Man kan velge dypdykk på 15 minutter eller å dykke enda dypere med et dypdykk på én time. Og for barna er det selvsagt også mange gøyale og lærerike aktiviteter også – hva med å prøve Epleforskning med høstens epler?
Kompetanseheving for AKS-ansatte: Oslo kommune satser på gode måltider i AKS Hvordan kan ansatte i AKS skape bedre måltider for barna? I løpet av de neste to årene skal 28 AKS i Oslo bli med oss på en skreddersydd og praktisk kompetanseheving for ansatte, for å bidra til næringsrike og bærekraftige måltider. Programmet gjennomføres på ...
Hos Tofte SFO er mat og måltidsglede et av punktene i rammeplanen som de har jobbet spesielt mye med. Med matlaging på menyen gir de barna rom til både mestring, matglede og sosialt fellesskap. Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hos SFOnett. På sørspissen av Hurumhalvøya i Asker kommune, omkranset av både fjord, skog ...
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til deres SFO/AKS! Vi trekker 5 heldige vinnere. I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange ...
Vi gjentar suksessen og gir dere enda flere oppskrifter til SFO og AKS. De er både raske, rimelige, i tråd med kostråd og kan lages til mange, på lite budsjett, med norske råvarer i sesong. Og, ikke minst: De smaker skikkelig godt. Næringsrike og bærekraftige oppskrifter til SFO og AKS All respekt til matansvarlig som ...
Låby SFO i Halden har blitt en stor SFO med barn fra mange ulike nasjoner. Tidligere i år valgte de å sette fokus på mangfold som eget tema. Da de inviterte til en kurvfest hvor foresatte tok med en matrett fra eget hjemland, skapte det masse stolthet og matmot hos barna. Matglede og måltidslogistikk i ...
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Fisk og sjømat er godt for kroppen og kloden, men hvordan få inn nok fisk og sjømat i smøremåltidet i SFO? Fisk er nemlig ikke bare middagsmat - fisk kan også fint spises som plukkemat, pålegg på skiva, rulles i wraps, eller blandes til en deilig påleggssalat. Bare se her! Hva har sjømaten og sola ...
Slettaelva SFO i Tromsø har gjort mange lure grep for å styrke fokuset på mat og måltider i SFO de siste årene og det har bidratt til mer matglede og roligere måltider. Etter en brukerundersøkelse i 2021 hvor måltidet fikk dårlig skår, bestemte SFO seg for å gjøre grep og meldte seg på i Matjungelen. ...
Vi vet det kan være tidkrevende å planlegge for næringsrike og bærekraftige menyer for barn i SFO og barnehage. Derfor har vi gjort jobben med å utvikle et knippe raske og rimelige retter i tråd med kostrådene. Næringsrike og bærekraftige retter til barn All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på ...
Før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren:
Hvis dere har masse mat igjen som dere ikke får spist opp kan dere også invitere til restefest! Tøm skapene og lag godsaker som dere kan kose dere med sammen. La gjerne barna få hjelpe til å lage maten også så er sjansen stor for at alt blir spist opp.
God sommer!
Har dere andre gode tips til hvordan vi kan unngå matsvinn og redde mat før ferien? Del det gjerne med oss på instagram eller facebook – #matjungelen
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
På Tømmerås skole har de tatt dyrking et steg videre og bygget de sin egen skolehage. Vi tok en prat med Skolehagegruppa, og her er det ikke bare grønnsakene som spirer og gror, men også barnas engasjement.
Tidligere rektor på skolen leste om prosjektet Dyrk fremtida- flere skolehager i Norge. Hun bestemte seg for å søke om midler og vi var så heldige å få støtte til å anlegge en skolehage. Hun satt sammen en gruppe med noen av lærerne, en fra SFO og en skolehageansvarlig.
På grunn av corona og skolenedstengingen våren 2020 tok det litt tid før vi fikk selve skolehagen på plass. Vi møtte dessuten på en del uforutsette problemer, men heldigvis fikk vi løst det på en grei måte.
Før sommerferien 2020 startet hadde vi plantet og sådd i 7 store plantekasser, satt poteter, sådd og plantet solsikker og fått på plass en tipi til sukkererter. Rett før skolen startet i høst ble drivhuset vårt montert og vi gleder oss til å ta det i bruk nå i sommer.
Alle elevene på skolen skal gjøre noe i skolehagen i løpet av skoleåret. Alle trinn har forskjellige temaer, og forskjellige planter de skal fokusere på. I år har vi fordelt det slik:
– Første trinn planter alt av løk – blomsterløk, hvitløk, setteløk og mange flere.
– Andre trinn planter og sår alt av bønner og erter.
– Tredje trinn har ansvaret for blomster.
– Fjerde trinn har gresskar, squash og melon.
– Femte trinn skal dyrke mye av det de skal bruke neste skoleår i mat og helse.
– Sjette trinn sår chili. I tillegg skal de så og plante gresskar til Halloween.
– Syvende trinn har ansvaret for urtene.
– SPA-avdelingen vår (spesialavdelingen) har ansvaret for tomater og agurk.
I tillegg skal vi sette poteter, så gulrot og masse mer. På den måten får elevene eierskap til maten vi dyrker. Da vi skulle anlegge skolehagen i fjor vår var det dessuten elevene som bygget plantekasser, satte opp gjerdet, bygget port og gravde og fylte på jord.
SFO har bidratt med høsting, luking og vanning.
Mange av elevene er overraskende villige til å smake på alt i skolehagen, selv om de kanskje ikke liker alt. Mange oppdager dessuten grønnsaker og urter de aldri har smakt før som plutselig blir en favoritt. Grønnsaker smaker jo bedre rett fra planten og jorda.
De er også veldig stolte av den jobben de har gjort i skolehagen og vil gjerne vise frem det de har plantet, sådd og bygget. Da er det også ekstra morsomt å spise maten som kommer fra skolehagen.
Andre trinn laget grønnsakssuppe på bål i høst, med råvarer hentet rett fra skolehagen. Den siste gangen de laget suppe fikk elevene selv velge hva de ville ha i suppa, og det var mye spennende som havnet i gryta. Elevene lærer på den måten å smake på nye ting. De lærer seg å like nye ting, og de får kunnskap om forskjellige grønnsaker og urter.
Det trenger ikke å være så stort. Man kan sette poteter i bøtter, bare husk å bruke sertifiserte settepoteter. Det går også an å så gulrot i bøtter eller lage en liten urtehage i en pallekarm.
Reddiker man sår tidlig på våren smaker kjempegodt, og lar man være å plukke alle, har de gjerne begynte å blomstre når man kommer tilbake på skolen i august. Frøkapslene smaker om mulig enda bedre enn selve reddikene.
For de fleste kan det være lurt å huske på at skolen og SFO er stengt på sommeren. En del planter passer derfor dårlig i en skolehage. Hos oss er jordbær en slik plante, bærene er stort sett modne når sommerferien starter.
Husk å begynne tidlig, det tar lengre tid å planlegge enn man tror.
Dere trenger ikke mange med erfaring, men det er en fordel om i alle fall en eller to kan noe om planter og dyrking før man setter i gang.
Økologisk Norge har laget en nettside med mange gode tips til hvordan man starter en skolehage. Vi vil anbefale alle som skal anlegge en skolehage å se på den før de begynner.
Det er stas å følge prosessen fra frø til ferdig spiselig produkt!
Hvis dere vil fortsette inn i skolehagen til Tømmerås kan dere følge dem her på Instagram. Vi i Matjungelen er også veldig nysgjerrige på andre dyrkeprosjekter eller skolehager, så om dere vil dele med oss er det bare å tagge med #matjungelen.
Tømmerås skole ligger lengst sør i Drammen kommune og er nabo med både fjorden og marka. De har ca. 360 elever og et personale som har stort fokus på læring, mestring og trivsel.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø – men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?
Matproduksjon står for en stor del av klimagassutslippene som bidrar til global oppvarming. Å spise mer bærekraftig er en del av løsningen, og heldigvis er ofte næringsrik mat også bærekraftig mat. Dermed kommer vi langt ved å følge de nasjonale kostrådene. Å begrense mengden rødt kjøtt, salt og sukker og spise mer av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er generelt bra for både kroppen og kloden. Men hva mer?
Av all maten som produseres i verden, så blir nesten 1/3 kastet. Se, lukt og smak før dere kaster mat som nærmer seg utløpsdato. Øv på å kjøpe inn og tilberede mat i passe mengder, slik at den blir spist opp. Blir det likevel rester? Lag en restefest! Grøtrester kan f.eks bli til lapper og oppskåret frukt kan gå i en smoothie.
Plastemballasje på avveie er ikke bra for naturen og brytes ikke ned. Det kan bli tungt å bære med seg skjeer og gafler av metall til alle på tur, men hva med å fordele litt i hver sekk? Bruker dere mye engangsplast når dere er på SFO også? Er det noe av dette som kan byttes ut?
Hvis det er mulig, velg lokal mat når det er i sesong her i Norge. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking i drivhus og CO2-utslipp fra transport. Sesongmat smaker godt og gir variasjon i kostholdet gjennom året.
Prøv å dyrke noe selv på SFO. Så frø og se det spire og gro! Eller kanskje dere kan dra på besøk til noen som produserer mat? Det er viktig å forstå verdien av maten og hvor den kommer fra, og kunnskap kan skape en sterkere tilknytning til både maten og naturen.
Og til slutt – la også barna få komme med sine forslag til hvordan dere kan ta gode og bærekraftige matvalg på SFO. Kanskje kommer dere på noe lurt sammen?
Hva er bærekraft? – Denne filmen fra FN-sambandet kan være fin å se sammen med barna
Månedens tema – Bærekraftig mat
Bærekraftige matvalg på SFO – Webinar med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet
Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?
Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.
I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.
Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på.
Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli.
Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.
Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.
Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.
Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
I Norge har vi tilgang til et godt og bredt utvalg av frukt, bær og grønnsaker i butikken hele året. Det er fordi vi importerer det vi ikke kan produsere selv. Men har du tenkt på hvorfor det er spennende og smart å spise norske råvarer når de er i sesong?
Når vi velger norske råvarer i sesong støtter vi den norske bonden. Det norske landbruket sørger for arbeidsplasser, og vi kan være selvforsynt med god mat i perioder hvor det kan være vanskelig eller dyrt å importere. Samtidig tar vi vare på all den gode kunnskapen og tradisjonene i det norske landbruket.
Norsk frukt og grønt i sesong har oftest kort vei fra jord til bord, og derfor er maten helt fersk når den når deg. Slik blir det også mer bærekraftig å spise mat i sesong.
Ofte er det god sammenheng mellom et bærekraftig kosthold og et helsefremmende kosthold. Mye frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og litt mindre rødt kjøtt er bra for både helse, miljø og lommebok.
Les intervju med eplebonden Arita fra Åkre gård i Hardanger
Alle venter vi vel spent på når de norske jordbærene kommer, og mange venter også på nypoteter og nykål. De norske råvarene i sesong smaker ofte ekstra godt. Tenk for eksempel på hvor godt den første biten av et norsk Aroma-eple smaker om høsten. Når de norske produktene kommer til butikken er de både ferske og fristende. Dessuten er de også rimelig og næringsrike. Agurk, rabarbara, asparges, salat, blomkål, gulrøtter, løk, poteter og epler gir deg et variert og fargerikt kosthold. Gjennom hele sommeren og høsten kommer det nye varer i butikken, og mange norske grønnsaker som poteter, kål og gulrot kan lagres lenge og spises gjennom vinteren.
Prøv Matjungelens sesongmat-bingo
Det kan være spennende for både små og store å smake på alt etterhvert som det nå kommer i sesong. Se hvilke norske råvarer dere finner neste gang dere er i butikken. En enkel måte å spotte dem på er å lete etter NytNorge merket.
God jakt i matjungelen!
Denne saken er skrevet i samarbeid med Opplysnigskontoret for frukt og grønt.
På Vigra SFO har de stort fokus på matlaging og mataktiviteter, og bruker Matjungelen aktivt i hverdagen. Det bidrar til masse matglede for barna. Her er SFO-leder Eirik Solli sine beste tips til andre som vil komme i gang med matlaging på SFO.
Hvorfor er mange barn kresne, og hvordan kan vi hjelpe barna med å tørre å smake på ny mat? Her har vi samlet noen gode tips til mer matmot rundt matbordet.
Hvordan redusere godterifokuset rundt Halloweenfeiringen på SFO? Her er tips til både skummel og næringsrik halloweenmat, og morsomme aktiviteter for store og små.
Skap plass for mer matglede på SFO! I august er det premiere på den nye Matjungelen-spalten i magasinet SFOnett. Vi er veldig glade for dette samarbeidet med de flinke folkene i Nettverket for SFO. I de kommende utgavene vil du få massevis av inspirasjon og gode tips fra andre SFOer som jobber med Matjungelen. Vi ...
Ahh... endelig er sommersesongen her! Det bugner av digge norske råvarer i naturen og i butikkhyllene. Med kort vei fra jord til bord er det smart å velge norske grønnsaker, frukt og bær i sesong. Og så smaker det ekstra godt! Sommer på menyen hele uka Deilige norske jordbær og bringebær har begynt å dukke ...
Bruk mer av de norske råvarene nå som de spretter opp av bakken! Vårens ukemenyer er full av tips til lokale råvarer og deilig vårstemning til små mager.
Matjungelen tilbyr vanligvis leken læring på SFO/AKS, men nå som det er litt SFO på hjemmebane om dagen også, deler vi her våre 12 aktivitetstips til barnefamilier, basert på innholdet i Matjungelen. Her finner du leken læring om mat og bærekraft i nærområdet, i hagen og på egen kjøkkenbenk. Test ut aktivitetene og fortell oss hvordan det gikk!
Hvis dere har nok digitale verktøy fra før kan tipslisten også printes ut og klippes om til små aktivitetskort, hvis dere er mer giret på det.
Heng frukt i snor i trærne
La barna gå på skattejakt i “Matjungelen”. Tenk om det var flere frukttrær rundt omkring i byene! Hadde ikke det vært gøy?
Gå på piknikk!
Pakk med dere skiver, wraps eller matmuffins, ta med pledd og sitteunderlag, gå ut i nærmeste grøntområde, og arranger piknikk.
Matkunst
Lag slange av agurk, gullfisk av klementiner, lag en skive med kremost og lag mønster med frukt og grønt på toppen. Det er en fin måte å gjøre barna kjent med nye råvarer, uten at de er nødt til å smake på alt. Men de må gjerne smake om de får lyst!
Ta barna med på matlagingen
Gi de oppgaver underveis tilpasset alder. Barna kan være med å røre, mose, stavmikse, skjære opp råvarer osv. Det er større sannsynlighet for at barna tør å smake på – og liker maten hvis de har vært med og lage den selv.
Naturbingo!
Lag bingoark med ulike planter og dyr som kan finnes i nærområdet. Gå og utforsk naturen i et grøntområde i nærheten. Hva finner dere? Klarer dere å fylle hele bingoarket? Gi en liten premie for “fire på rad” “ramme” “Bilde” eller hele brettet. Flere søsken med ut på tur? Hvem er førstemann til å fylle brettet sitt?
Re-dyrking av grønnsaker!
Se om dere kan re-dyrke noen grønnsaker dere har i kjøleskapet, f.eks purre og vårløk. Sett stumper av f.eks vårløk, hjertesalat eller purre i et glass med vann og se forandringen fra dag til dag.
Lag en månedskalender med “dagens matvare” eller “ukens smak”
Barna skal øve seg på å smake, lære mer om, hvor kommer den fra, hvordan lages den, hvordan bruker man den i matlaging, hvorfor er den bra for kroppen å spise? Dere kan tegne den, smake på den, lese om den sammen osv.
Lag en sesongkalender!
Finn ut hvilke matvarer som er i sesong i Norge i den måneden vi er i nå, og tegn eller klipp ut bilder av matvarene. Tegn et årshjul på et stort ark, med plass til flere råvarer. Heng opp råvarene som nå er i sesong, og gjenta prosessen hver måned, til kalenderen er full.
Sjekk Matjungelens sesongkalender her!
Lag et insektshotell!
Finn frem noen tomme hermetikkbokser i metall, fjern evt lokk. Fyll boksen med kvister, kongler, bark, pinner og annet som kan lage små hulrom for insektene. Heng opp på et lunt og solfylt sted.
Lag matreddersmoothie
Gå i kjøleskap og kjøkkenskuffer og se om dere finner noe som må brukes opp av frukt, grønt, melkeprodukter og juice. Har dere en litt brun banan, en melkeskvett som har gått ut på dato, men smaker helt fint? Litt frosne bær? Lag smoothie med det dere har, for å redde maten fra å gå i søplekassa. Lag gjerne deres eget navn på smoothien. Visste du at på verdensbasis kastes en tredjedel av all maten som produseres?
Sjekk aktivitetsopplegget smuudie her
Gå ut og plukk #5forhvalen
Ta på dere hansker, og gå ut og se etter plast og annen søppel som ligger i naturen. Plukk opp 5 eller gjerne flere gjenstander og kast de i søpla. Ta gjerne bilde og legg ut på sosiale medier med tagen #5forhvalen – for å inspirere andre til å plukke plast også. Husk å vaske dere godt på hendene.
Lag en plakat!
Finn aviser og magasiner, klipp ut bilder og lag en veggavis eller en plakat med tema som opptar barna, og saker som de syns er viktig. For eksempel om å ta vare på naturen og dyrene som bor der. Heng opp på veggen, og ta gjerne bilde og del med andre i sosiale medier med tagen “jungelplakat”, som aktivitetstips for flere.
Finurlige matoppdagelser og utforsking av naturen i nærmiljøet er noe av det som står på jungellisten over aktivitetstips her. Har du flere aktivitetstips til oss om matnyttige aktiviteter å gjøre sammen med barna fremover?
Del gjerne dine #matjungeltips med oss i sosiale medier!
Aktivitetsprogrammet Matjungelen sparker i gang året med rekordoppslutning! Fra januar 2020 skal 20 000 barn fra 200 forskjellige SFO og AKS gjennom lekende læring få vite mer om mat som er bra for kropp og klode.
– Det er skikkelig gøy å se at Matjungelen vokser og vi klarer å engasjere både SFO -barn, ansatte og foreldre, sier prosjektleder for Matjungelen, Kathrine Marthinsen som har deltatt i prosjektet siden oppstart.
Fra januar 2020 skal 7400 nye barn fra 90 SFO delta i den stadig voksende Matjungelen som består av e-læring for SFO-ansatte og aktiviteter for barna. 28 nye kommuner har også engasjert seg i prosjektet. Les mer om prosjektet her.
Da påmeldingen åpnet i høst fikk hele landets SFO og AKS mulighet til å delta, og det er tydelig at tilbudet var kjærkomment. Spesielt etter at skolefritidsordningen har fått ytterligere fokus på både lekende læring og matglede. Les mer om innholdet for SFO/AKS her.
– Vestfold og Telemark fylkeskommune har inkludert Matjungelen i sitt folkehelseprogram, Liv og røre. Det har ført til at vi har fått en veldig god forankring og ekstra mange påmeldte fra deres fylke, sier Kathrine Marthinsen og legger til at både SFO-ledere, skoleledelse og kommuner blir involvert i prosjektet for å sikre god forankring i alle ledd.
– Den gode responsen fra dem som har deltatt og de nye som har meldt seg på, gir oss et enormt pågangsmot til å dyrke Matjungelen ytteligere. Vi gleder oss til å pønske ut flere lekne måter å engasjere både barn og voksne i Matjungelen i tiden som kommer, sier jungelsjefen.
I år skal det være en ytterligere satsing på utvikling av nytt innhold i Matjungelen. Det skal lages flere opplysende e-læringsvideoer, engasjerende seminarer og lekne aktivitetsopplegg. I tillegg skal det bli en visuell utbygging av Matjungelen for å få plass til flere finurlige råvarer i det lekne universet.
– Matjungelen er utarbeidet for å skape engasjement og nysgjerrighet rundt matens betydning for helse og miljø for barn og unge. Det er viktig for oss å hele tiden videreutvikle prosjektet. Vi har en spennende tid i vente alle sammen, avslutter prosjektlederen.
| BERGEN |
| Mathopen SFO |
| Bjørndalskogen skole |
| Christi Krybbe skole |
| Fjellsdalen skole |
| Haukeland skole |
| Holen skole |
| Krokeide skole |
| Kronstad skole |
| Kyrkjekrinsen skole |
| Landås skole |
| Li skole |
| Lyshovden oppveksttun |
| Minde skole |
| Mjølkeråen skole |
| Møhlenpris skole |
| Nattland oppveksttun |
| Ny Krohnborg skole |
| Olsvik skole |
| Seljedalen skole |
| Skranevatne skole |
| Smørås skole |
| Sædalen skole |
| Søråshøgda skole |
| Trengereid oppveksttun |
| Ulsmåg skole |
| Alvøen skole |
| Apeltun skole |
| Aurdalslia skole |
| Kaland skole |
| Slettebakken |
| Løvås oppveksttun skole |
| DaVinci Montessoriskole |
| Hellen skole SFO |
| Eidsvåg SFO |
| Haukedalen SFO |
| Kjøkkelvik skole |
| Ulsetskogen SFO |
| Åstveit SFO (UFO) |
| ASKØY |
| Erdal skole |
| Haugland skole |
| Strussham skole |
| ØYGARDEN |
| Toftøy skule |
| Foldnes skule |
| Knappskog skole |
| Skogsvåg skule |
| Stranda skole |
| Ulveset skule |
| TYSNES |
| Uggdal Skule |
| SVEIO |
| Vikse SFO |
| Sveio skule |
| VOSS |
| Bulken skule |
| STORD |
| Sagvåg skule |
| BØMLO |
| Rubbestadneset |
| Foldrøy skule |
| Gilje skule |
| Hillestveit skule |
| Svortland skule |
| OSTERØY |
| Haus skole |
| KVAM |
| Øystese skule |
| Strandebarm skule |
| KVINNHERAD |
| Skarveland skule |
| ULLENSVANG |
| Kinsarvik skule |
| Odda barneskule |
| Røldal skule |
| ARENDAL |
| Stuenes SFO |
| Stinta SFO |
| Nesheim SFO |
| BAMLE |
| Herre skole |
| Langesund Skole |
| Rugtvedt SFO |
| Rønholt Skole |
| Stathelle barneskole |
| GJERDRUM |
| Gjerdrum barneskole Bjørka SFO |
| Veståsen skole Furua SFO |
| KRAGERØ |
| Helle SFO |
| Kragerø skole |
| Levangsheia skole |
| Sannidal skole |
| PORSGRUNN |
| Brevik Oppvekstsenter |
| Vestsiden SFO |
| Borge skole |
| Tveten skole |
| BÆRUM |
| Rykkinn Skole SFO |
| Kjelsås AKS |
| Hammerbakken SFO |
| Høvik Verk skole |
| KRISTIANSUND |
| Gomalandet SFO |
| Dalabrekka |
| GISKE |
| Vigra SFO |
| OSLO |
| Majorstuen AKS |
| Slemdal AKS |
| Stenbråten aktivitetskole |
| Svendstuen AKS |
| Løren skole |
| Bjørnsletta skole |
| Disen AKS |
| Ellingsrudåsen skole |
| Gamlebyen skole |
| Grefsen skole |
| Korsvoll skole |
| Lilleaker skole |
| Linderud skole |
| Lusetjern skole |
| Prinsdal skole |
| Refstad skole |
| Smestad Aktivitetsskole |
| Toppåsen skole |
| Vestli skole |
| TIME |
| Hognestad skole |
| TRONDHEIM |
| Hallset SFO |
| Ila skole |
| Lade skole |
| Strindheim skole |
| STAVANGER |
| Kanutten SFO Våland skole |
| Kvernevik sfo |
| Auglend skole |
| Jåtten Skole |
| Tjensvoll skole |
| SKEDSMO |
| Gjellerås skole |
| GULEN |
| Brekke barnehage og skule |
| HORTEN |
| Fagerheim skole |
| Granly skole |
| Lillås SFO |
| Lysheim skole |
| Nordskogen SFO |
| Sentrum Skole SFO |
| Åsgården skole |
| LUSTER |
| Gaupne SFO |
| Indre Hafslo SFO |
| Solvorn oppvekstsenter |
| Hafslo barne- og ungdomsskule |
| SARPSBORG |
| Sandbakken SFO |
| Alvimhaugen barneskole |
| Borgen barneskole |
| Grålum barneskole |
| Hafslund og Navestad barneskolerNavestad |
| Hannestad barneskole |
| Hornnes SFO Hornnes og Ullerøy barneskoler |
| Kurland barneskole |
| Lande barneskole |
| Tindlund barneskole |
| Ullerøy SFO Hornnes og Ullerøy barneskoler |
| Varteig barne- og ungdomsskole |
| ETNE |
| Enge skole |
| BODØ |
| St. Eystein skole |
| SULDAL |
| Sand skule |
| Vinjar skule |
| SYKKYLVEN |
| Ullavik skule |
| SKIEN |
| Lunde |
| Venstøp SFO |
| KRISTIANSAND |
| Dvergsnes |
| Hellemyr skole |
| Justvik SFO |
| Mosby oppvekstsenter |
| Sjøstrand |
| Solholmen skole |
| Vågsbygd skole |
| LEVANGER |
| Nesheim SFO |
| LØTEN |
| Lund SFO |
| Tregården SFO, Ådalsbruk skole |
| Østvang skole |
| TINGVOLL |
| Straumsnes barne og ungdomsskole |
| MOSS |
| Buen barne og ungdomsskole |
| Refsnes skole |
| SKAUN |
| Buvik SFO |
| Viggja SFO |
| ÅLESUND |
| Ellingsøy barne- og ungdomsskole |
| Lerstad SFO |
| Blindheim Barneskole Sfo |
| Flisnes skole sfo |
| Hessa SFO |
| Spjelkavik AKS – Spjelkavik barneskole |
| TØNSBERG |
| Vear SFO |
| NISSEDAL |
| Kyrkjebygda oppvekstsenter SFO |
| Tveit SFO |
| LØRENSKOG |
| Finstad SFO |
| RAUMA |
| Åndalsnes barneskole |
| HOLMESTRAND |
| Galleberg SFO |
| HÆGEBOSTAD |
| Kollemo SFO |
| SELJORD |
| Flatdal skule |
| Seljord barneskule |
| FREDRIKSTAD |
| Hurrød skole |
| TJELDSUND |
| Ramsund |
| MIDT-TELEMARK |
| Bø Skule |
| Folkestad skole |
| NORDRE FOLLO |
| Hebekk SFO |
| Finstad SFO |
| KARMØY |
| Grindhaug skole |
| LARVIK |
| Valby SFO |
| DRAMMEN |
| Steinberg skole |
| Tømmerås skole |
| KINN |
| Raudeberg skule |
| MIDT TELEMARK |
| Sauherad barne- og u skole |
| LILLESTRØM |
| Sagdalen skole |
| BJØRNAFJORDEN |
| Lysekloster skole |
| Strandvik Montessori skule |
| ALVER |
| Alversund skole |
| Grasdal skole |
| Kløvheim skule |
| Knarvik barneskule |
| Lindås barneskule |
| Manger skule |
| Ostereidet skule |
| Rossland skule |
| Seim skule |
| Vestbygd skule |
| LYNGDAL |
| Byremo |
Gulrot er vår aller mest populære grønnsak. I Norge spiser vi i snitt nesten 8 kg. gulrøtter pr. person i året. Ikke så rart, siden den har uendelig mange bruksmuligheter. Den er godt egnet å dyrke både i kalde og varme strøk, og størstedelen av de gulrøttene vi spiser i Norge er også dyrket her i landet. Gulroten er med andre ord kortreist, så den er ikke bare bra for kroppen, men også for miljøet.
Les mer om hvorfor vi bør spise norske råvarer i sesong
Bra for både kroppen og kloden
Den fantastiske orange fargen kommer fra betakoten, som omdannes til A-vitamin i kroppen. Vitamin A er bra for synet og for huden. Det finnes mange forskjellige typer gulrot – de korte og lange, tykke og slanke, butte og spisse. Gulroten har vært dyrket over hele verden gjennom mange tusen år. Den finnes til og med i andre farger, som sort, lilla, gul og hvit, men det er den orange vi alle kjenner vi skal konsentrere oss om.
Smak og konsistens
Når barn skal teste nye råvarer og matretter er det ikke bare smak som teller. Farge, lukt, form og ikke minst konsistens er viktig. Rå gulrot er super knaskemat. Den kan spises som den er eller skjæres i staver eller skiver. Litt ekstra stas blir det hvis vi lager en god dipp til. Gulroten kan kokes og den kan moses til pure alene eller sammen med andre rotgrønnsaker. Revet gulrot med litt sitron over er topp til fiskekaken og kan også brukes i bakst, som grove gulrotmuffins.
Ta vare på maten
Gulroten er holdbar hvis den oppbevares riktig. Den trives best i kjøleskapet i originalemballasjen, som hjelper til å holde på fuktigheten, men som slipper ut akkurat nok luft til at gulroten får puste. På spesiallager hos bonden holder den seg i mange måneder, men når den er vekket til opp fra vinterdvalen og har fått lys og luft kan den fort tape seg. Dersom dere har gulrøtter som er blitt litt slappe kan de få et isbad, det hjelper ofte. Ellers er det ikke noe i veien for å lage en suppe eller bakverk med gulrøtter som er litt myke, så lenge de ikke lukter vondt.
Test oppskrift på Jungelens gullsuppe
En grønnsak – mange muligheter
Ble du inspirert til å lage noe med gulrot? Opplysningskontoret for frukt og grønt har oppskrift på gulrotmuffins, matmuffins med grønnsaker og grove rundstykker med gulrot.
I januar starter det gratis aktivitetsprogrammet Matjungelen, der over 4500 barn i Hordaland skal delta og utforske en jungel av mat. Programmet gir en leken tilnærming til å lære mer om mat og bærekraft i SFO-tiden.
Matjungelen ble opprettet etter oppfordring fra helseminister Bent Høie, og startet som et pilotprosjekt med seks SFO i fjor. Nå står hele Hordaland for tur. Engasjementet og iveren til å komme igang er stor. Olsvik skole i Bergen var en av skolene som deltok i pilotprosjektet, og som har meldt seg på for å delta igjen.
– Vi hadde veldig god erfaring fra forrige deltagelse av Matjungelen, og gleder oss til å starte opp igjen. Barna synes at det var spennende, vi voksne lærte mye via nettkurset og foreldre satte stor pris på at barna fikk delta. Vi fikk et systematisk opplegg hvor barna ble engasjert rundt spennende og aktuelle tema, forteller SFO-leder, Mona Olafsen.
Bidrag for å styrke SFO
Basert på de gode resultatene fra pilotprosjektet ble Matjungelen videreført og skal utvides.
– Etter de positive resultatene fra pilotprosjektet, anbefalte Helsedirektoratet en videreføring av Matjungelen. Vi er glade for at arbeidet videreføres gjennom Folkelig og at enda flere barn får muligheten til å engasjere seg i, og lære om mat og måltider som er bra for kropp og klode. Matjungelen kan også være et bidrag til å styrke kvaliteten i SFO/AKS som regjeringen har uttrykt ønske om gjennom Jeløya-plattformen, forklarer Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.
Barn som endringsagenter
Matjungelen er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Den sosiale entreprenøren Folkelig leder prosjektet i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Prosjektleder i Matjungelen og gründer i Folkelig, Kathrine Marthinsen, arbeider aktivt for at barn skal bli gode pådrivere for bedre folkehelse.
– I Folkelig har vi jobbet lenge med å engasjere barn i mat og bærekraft. Vi ser godt at dette er temaer som opptar barn, og som de mener er viktige. De har en sterk rettferdighetssans og har stiller spørsmål ved viktige temaer knyttet til mat og miljø. Derfor er det viktig å bygge videre på engasjementet deres og gi de rom for å lære mer om disse temaene. Ofte smitter engasjementet deres over på flere i familien, og dette er med på å gjøre barna til sterke endringsagenter for en mer bærekraftig og matglad fremtid, sier prosjektlederen.
Høsten og vinteren har blitt brukt på å videreutvikle tilbudet med mer digitalt innhold og flere metoder for kompetanseheving av SFO-ansatte. Matjungelen vokser, og alt materiell vil være åpent og tilgjengelig for alle på nettsidene fra januar 2019. I løpet av de kommende årene skal tilbudet forankres i kommuner og skoler over hele landet. Her vil alle SFO’er blant annet få muligheten til å få dedikert oppfølging, slik som de 57 påmeldte SFOéne i Hordaland får i år.
Matnyttig innhold over tid
Matjungelen er laget på SFO sine premisser når det gjelder tilgjengelig plass og utstyr, begrensede budsjetter og travle hverdager. Alt materiale er tilgjengelig på nett, slik at det kan tilpasses hver enkelt SFO. Mona Olafsen ved Olsvik skole SFO har også fått nytte av kunnskapen og materialet i ettertid.
– Vi har brukt oppskrifter og ideer flere ganger. Wraps med fiskekaker for eksempel og havregrøt med bærblanding. Nå ser vi ser vi frem til enda flere ideer og gode oppskrifter.
Fra januar 2019 vil det være oppdaterte e-læringsmoduler, aktivitetetsopplegg for SFO og enda flere oppskrifter tilgjengelig. Alt materiale vil bli publisert her på nettsidene. Lurer du på om din SFO er påmeldt?
Fakta
– Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO som inneholder aktivitetsopplegg for barna, en kompetansehevingspakke for SFO-ansatte, informasjonsmateriell og oppskrifter til bruk på SFO. Alt materiell er tilgjengelig digitalt. .
– Matjungelen er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Folkelig leder prosjektet i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
